Mangelen på fastleger i Norge er stor, og har de siste årene bare økt og økt. Flere kommuner har gjort slik som Oppdal, nemlig å friste nye fastleger med 300.000 kroner for å bli ny fastlege i kommunen.
Andre kommuner, slik som Meråker, har derimot flere søkere enn ledige fastlegestillinger. Der er derimot problemet noe helt annet.
– Jeg har holdt på med dette i 25 år, men har aldri opplevd maken. Og det blir bare verre og verre. Det sier sektorsjef for helse, pleie og omsorg i Meråker kommune, Inge Falstad, til Meråkerposten. Falstad opplyser at rundt 50 leger ikke får jobbe i Norge, da deres medisinutdanning ikke er godkjent i Norge.
LES OGSÅ:Frister med 300.000 kroner i velkomstgave
EØS-avtalen
Tidligere i år lyste kommunen ut to ledige stillinger som fastlege i bygda. I alt tre personer søkte på de to ledige stillingene.
To av søkerne er vikarleger i kommunen, Tania Rooin og Omar Timor. De får derimot ikke jobbe som fastlege i kommunen, grunnet turnustjeneste fra Danmark.
I motsetning til medisinutdanningen i Norge, som gir fullverdig autorisasjon som lege etter endt studie, gir ikke den danske medisinutdanningen det. De som da ønsker å jobbe selvstendig som lege, men har dansk medisinutdanning, må derfor gjennomføre klinisk basisutdannelse (KBU). Det vil si at man jobber formelt sett jobber under ansvaret til en annen lege i ett år, hvorav det første halvåret er på sykehus og det siste halvåret skjer i dansk primærhelsetjeneste. Medisinstudentene kan etterpå søke om "full autorisasjon med "rett til selvstendig virke", ifølge Norsk medisinstudentforening.
LES OGSÅ:Samler inn penger til de tre barna som mistet moren sin: - Lise hadde hjerte for de rundt seg
Flere betegner oppgavene KBU-legene gjør, samt mye av kompetansen de tilegner seg, er sammenfallende med LIS1 i Norge. Allikevel, medisinstudenter med utdanning fra Danmark må ta LIS1 etter gjennomført KBU-utdanning.
- Jeg skjønner godt at folk reagerer på dette. Vi kjenner godt til den danske medisinutdanningen, og den er veldig lik den norske på alle vis like god, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til Nea Radio.
Kjerkol sier det er en rettslig utfordring som gjør at det må likebehandle land, og derfor ikke kan godkjenne den danske praksisen.
- Vi er satt i en situasjon hvor det å godkjenne for et land i EØS, vil gjøre at vi må likebehandle andre medisinutdanninger, sier statsråden.
Dobbel praksis
Selv om KBU-studentene har ett års praksis i Danmark, må danske medisinstudenter søke om LIS1. Da må de danske medisinstudentene, slik som norske medisinstudenter uten praksis, gå gjennom 1 1/2 år med praksis. Først ett år på sykehus, deretter et halvår i kommunehelsetjenesten.
– At vi må gå i dobbel turnus, er ineffektivt både for vi som studerer i Danmark og for helsetjenesten i Norge, sa Amalie Kollstrand i et intervju med NRK i fjor.
Kollstrand har selv sin medisinutdanning fra Danmark, og var i 2021 en del av helsepolitisk utvalg i ANSA, en organisasjon for studenter fra Norge i utlandet.
Nea Radio har spurt statsråden om det ikke er spesielt at Norge ikke godkjenner dansk praksis, spesielt når fastlegekrisen vokser, og over 150.000 står uten fastlege.
- Nei, det er ikke spesielt. Det er samme utfordringen som andre land i Europa har. Det er som jeg beskrev innledningsvis, at hvis vi gjør unntak for Danmark, må vi gi unntak for andre medisinutdannede fra hele EØS-området, svarer Kjerkol.
Ønsker ikke å svare om forlengelse av unntaket fra LIS1
De to vikarlegene i Meråker hadde opprinnelig fått dispensasjon til å jobbe som lege til 1. juli 2022. Den 17. juni ble derimot forskriften om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter §1 endret.
- Det vi har gjort, er å videreføre unntaket i kompetanseforskriften, slik at leger kan jobbe ut 2023 uten LIS1. Vi vurderer nå mer permanente og lengre løsninger, hvor eventuelt danske leger kan ta norsk LIS1 i et mer tilpasset løp, slik at de kan være leger i Norge ved siden av, sier Kjerkol.
LES OGSÅ:Ferieturen rett i vasken: - Hadde gledet oss lenge - verst for ungene
Endringen gjelder både vikarer for fastlege og i kommunalt organisert legevakt. Endringen har gjort at Timor og Rooin kan fortsette i Meråker.
- Nå har vi tre leger og en turnuslege ut august. Da slutter turnuslegen, men de tre andre legene blir iallfall ut året. Sammenlignet med mange andre kommuner er vi da godt forspent, sa sektorsjef Falstad til Meråkerposten etter at endringen ble kjent.
Det er foreløpig uvisst når en ny vurdering av dagens unntak fra LIS1 vil finne sted. Helse- og omsorgsministeren ønsket ikke å svare på hvor vidt leger som Timor og Rooin kan få forlenget sin dispensasjon ytterligere.
- Det er Meråker kommune som har ansatt disse de, så det må kommunen svare for. Unntaket fra LIS1 gjelder ut hele 2023, svarer Kjerkol.
Nea Radio har forsøkt å få en kommentar fra sektorsjef for helse, pleie og omsorg i Meråker kommune, Inge Falstad. Falstad har ikke besvart våre henvendelser i saken.
Fastlegeordningen: Lyser ut rekrutteringstiltak på 225 millioner