Det var knyttet stor spenning til herrenes VM-stafett i Oberstdorf fredag formiddag. Dagen før var svenskenes langrennsjenter storfavoritter foran kvinnenes stafett, men havnet til slutt på en 5. plass etter å ha smurt seg bort på de to første etappene. Foran fredagens herrestafett var det norske laget storfavoritter, men det voldsomme snøværet gjorde smøreforholdene vanskelig, blant annet for det norske laget.

Vekslet minuttet bak

Hjemme i Meråker hadde Emil Iversen fan club satt opp et partytelt midt ute på en åker, en fanklubb bestående av Iversens barndomskompiser. Det de fikk se på førsteetappen var langt fra særlig oppløftende å se på, og nervøsiteten meldte seg øyeblikkelig i fanklubben. Pål Golberg vekslet til slutt hele 56,6 bak russiske Chervotkin. Magnus Gjemse var med på å grunnlegge fanklubben, og likte virkelig ikke det han så.

- Det var beinhardt. Jeg tenkte først at nå må Norge ha gjort noen justeringer på smøringa, sånn at Emil har bedre ski.

Barndomskompisene fulgte spent med på stafetten. Foto: Henrik Einangshaug

Stemningen snudde derimot raskt i partyteltet når Iversen la ut på sin etappe. Etter snaut halvannen kilometer hadde Iversen tatt innpå russernes Yakimushkin med nærmere halvminuttet, og krøp stadig nærmere. Cirka halvveis ut i etappen var russerens forsprang spist opp. Iversen og finske Niskanen avsluttet sin etappe meget sterkt, og skaffet seg mot slutten en luke på over ti sekunder til Finland og Sveits, og over 20 sekunder til Sverige og det russiske skiforbundet. Emil gikk med det over 1:20 min raskere enn Yakimushkin på etappen.

- Det er vell kanskje dagens etappe slik jeg ser det. Det er helt utrolig sterkt å veksle så langt bak, beholde roen, og gå så jevnt. Han gjør alt rett, både taktisk, teknisk og fysisk. Porsjonerer kreftene helt perfekt, og veksler først. Det er en bunnsolid etappe av Emil, kunne ikke blitt gjort bedre, sier Magnus Gjemse.

- Det presser på bak øynene

Emil Iversen sendte Hans Christer Holund ut på 3. etappen for Norge, og onsdagens verdensmester på 15 km friteknikk ville ikke være noe dårligere enn sin landsmann. Holund gikk fra Finland, og skaffet Johannes Høsflot Klæbo et fantastisk utgangspunkt til ankeretappen. Cirka halvveis lå Norge og det russiske skiforbundet helt likt. Bolshunov hadde derimot ingenting å stille opp med når Klæbo rykket i den siste bakken, og Byåsen-løperen kunne gå Norge inn til gull på stafetten. Frankrike tok bronsen.

Magnus Gjemse har både vokst opp og trent sammen med Emil Iversen, og innrømmer at det var stort å se at barndoms- og treningskompisen kunne innkassere nok et VM-gull.

- Det er helt fantastisk, det bare presser på bak øynene. Jeg bare får så mange bilder i hodet av alle de minnene jeg har med Emil fra vi gikk i barnehagen, til vi kjørte intervaller i Fagerlia, budde i lag og vokste opp i lag. Alle de minnene jeg har med han, for jeg vet hva som ligger bak den prestasjonen han gjør i dag, for det er ikke gjort av seg selv, det er et liv med trening. Det er et liv med trening og ofring, og på en måte dedikere livet ditt til det å utvikle seg hele tiden. Jeg har kjent han hele livet og vet hva som ligger bak, så da blir det litt spesielt, det er litt sterkt.

Du har trent en del med Emil. Hadde du trudd dette skulle skje når han var 15-16 åring?

- Nei. Når vi hadde intervaller i Farstadbakken hadde han sting og var langt bak. Han fungerte dårlig. Han var nå med og kjørte på, også har han bare trent mer og mer. Så har vi skjønt at han blir jo bedre for hvert år som går, og nå er han verdensmester.

Saken fortsetter under intervjuet med Magnus Gjemse.

Stolt mor

Det var ikke bare barndomskompisene som hadde samlet seg i partyteltet på åkeren, der satt også mor Unni og fulgte spent med på sønnen.

- I dag var det helt utrolig, for vi var litt kvalm etter første etappe. Synes synd på Pål (Golberg journ.anm) og det han måtte oppleve der. Klart vi begynte å melde litt med Mats (sønn og skitester journ.anm) om hvordan skiene var, og hva dem hadde av rubb og klister, så fant vi fort ut at Pål gikk på klister og Emil på rubb, så da hadde vi litt trua igjen. Men at han tok igjen russeren så fort, og tok 30 sekunder på bare noen kilometer var helt utrolig, så han måtte ha en dårlig dag han russeren da. Det svingte så mye, fra at det var helt katastrofe til vi var helt med igjen.

Unni Iversen ser sønnen ta karrierens tredje VM-gull. Foto: Henrik Einangshaug

Unni har ikke bare en sønn som er med i årets VM, sønnen Mats er med som skitester for det norske laget. Gjennom stafetten ble det derfor sendt flere meldinger til Oberstdorf, og det var da en betryggende beskjed å få at Emil gikk på rubb ski.

Hvordan er det å se sønnen din lykkes? Han var da langt fra noen barnestjerne.

- Nei, det var han ikke. Han var kjempe fornøyd med 3-mila, og det er klart med den løypeprofilen, og den vanvittig lange bakken på skøytinga, så var det kjempe bra å bli nummer 5. Skal du ta medalje tror jeg alt må klaffe, både føret, løypa og formen må klaffe, det er så mye som må klaffe. Når han var fornøyd, så var vi kjempe glade, for at vi syntes det var bra vi, og han syntes det selv også og det var godt.

Saken fortsetter under videoen fra innspurten til Klæbo.

Medalje på 5-mila

Søndag er det klart for den prestisjetunge 5-mila i VM. Norge har foreløpig ikke tatt ut noe lag, men det er all grunn til å tro at Emil Iversen er blant navnene på blokka til landslagstrener Eirik Myhr Nossum. Både Magnus og Unni har trua på at Emil kan gjøre det svært godt i søndagens 5-mil.

- Vær du trygg! Jeg skal stille forberedt her på søndag formiddag. Det blir beinhardt, og jeg har skikkelig trua. Emil har gjort treningen som skal til, han er god i klassisk, god i den løypa og han er i form. Alt er lagt til rette for vertfall en medalje på Emil, sier Gjemse.

- Emil er jo i form, og så er det som jeg sier, alt annet må å klaffe, så e han nokk sikkert med i medaljekampen, jeg tipper det. Men på en 5-mil kan alt skje på den siste mila, du kan gå næringstom, det er så mye som kan skje, så vi får se, sier Unni Iversen.

Unni sier avslutningsvis at det samtidig skal bli godt å få hjem sønnen.

- Det er greit at det blir ferdig, vi går jo litt rundt med ekkel mage, litt sånn ekkel følelse og mye spenning.

Hør hele intervjuet med Unni Iversen her: