Slik oppsummerer sjefsveterinæren Femundløpet 2017:

Jeg er kommet hjem til Sømna, og vi i Løpsveterinærteamet er godt i gang med evalueringen av årets Femundløp. For å gjøre det kort og enkelt, så ser det ut til at både værguder, løypemannskap, løpsorganisasjon, frivilligstab, løpsveterinærer og ikke minst deltagere har bidratt til at et av tidenes beste norske langdistanse hundeløp nettopp er avviklet i fjellregionen, med start og målgang i Røros. Jeg er heller ikke i tvil om at resultatlisten gjenspeiler rettferdighet overfor deltagerne. Dette er en konkurranse, og rettferdighet og likhet for alle er vesentlig. Det skal være morsomt for alle, både deltagende hunder og mennesker, organisatorer, og publikum.

Nina Skramstad, Nina Vollen og Ole Bekkos fikk priser for beste hundestell. Det var mange gode kandidater i alle tre klasser. Selv hadde jeg andre favoritter i begge de lengste klassene, som jeg fulgte tettest. Det betyr ikke at vinnerne ikke var verdige, bare at det var mange andre gode kandidater som også hadde fortjent oppmerksomhet for den jobben de har gjort. Mest rettferdig ble det muligens i juniorklassen, der det til slutt måtte avgjøres ved loddtrekning blant mange like verdige kandidater.

Totalt 81% av spannene fullførte årets løp, og de fleste i imponerende fin stil. For de ulike klassene er tallene henholdsvis 70,5% for F600, 81,5% for F400, og 100% for juniorene. Det er enda ikke laget statistikk på hunder tatt ut av løpet med mindre påkjenninger i bevegelsesapparatet, men ut fra våre evalueringer er det laget journaler med kliniske diagnoser på 4 pasienter med lette luftveislidelser, 3 pasienter med myopati, 3 pasienter med symptomer på magesår, 1 pasient med trauma, og 1 pasient med hudinfeksjon, 1 dehydrert/ sliten slik at støtteterapi var fordelaktig. Traumapasienten ble kjørt til Røros dyreklinikk for røntgen, og diagnostisert med ribbeinsbrudd på ett ribbein. Ingen av disse var alvorlige, men nok til at de ble tatt inn i varmt rom og fulgt opp med klinisk behandling. Ingen hunder ble alvorlig syke under årets Femundløp, og det var ingen dødsfall. Det har ikke vært symptomer på kennelhoste før eller under årets Femundløp. Såvidt meg bekjent var det ett spann som brøt løpet på grunn av diaré. Bortsett fra dette var det svært lite diaré å se gjennom hele løpet, også i mål. Vi har ikke diagnostisert alvorlige hjertelidelser i årets løp. Generelt var det store spann som kom til mål, og få hunder som ble satt ut av løpet.

En deltager ble behandlet av Løpsveterinærteamet med å rense sår etter uhell før han sendt til sykehus for videre behandling, en ble tatt hånd om av Røde Kors uten at vi var involvert.

I to tilfeller var Løpsveterinærteamet involvert i saker som førte til diskvalifikasjon av deltager.

Dette er beklagelig, men jeg er stolt over måten det ble håndtert på, og de faglige og presise rapportene som ble avlevert om hendelsene. Disse rapportene samt deltagerens egen forklaring brukte så juryen for å vurdere hendelsene opp mot løpets og forbundets regelverk, for å komme til sin konklusjon. Samtidig er jeg også glad for at jeg ikke har noen rolle i juryen, fordi denne skal være upartisk, og sammensatt av likemenn og kvinner. Ved ett tilfelle kritiserte jeg saksbehandlingen i juryen, og ba dem belyse saken fullstendig før de tok endelig beslutning.

Når det gjelder reaksjonen som juryen har landet på, diskvalifikasjon, så er det viktig at alle har en edruelig tankerekke rundt dette. Det betyr IKKE at vedkommende deltager driver med systematisk dyreplageri, men at juryen kommer til at deltageren ikke har overholdt regelverket i den konkurransen man deltar i. En sammenligning er at man også blir diskvalifisert i 50 km kappgang dersom dommere langs løypen ser luft mellom bakken og begge skosåler, eller feil knestrekk, tre ganger i løpet av de 50 km. Uavhengig om dette da er en konkurranse deltageren har brukt år på å forberede seg på, og kvalifisert seg til. Reglene er brutt, og deltageren blir diskvalifisert.

Samspillet mellom løpsveterinær og deltaker ser ut til å bli bedre for hvert år som går. Dette er viktig for at alle skal være fornøyde og dyrehelsen skal bli ivaretatt best mulig. Fra deltagernes side kunne jeg ønsket meg gode, tydelige og konkrete tilbakemeldinger på vårt samarbeid, slik at dette kan fortsette å bli bedre. Det er viktig at alle føler de blir behandlet likt, og at vi kan bidra til god dyrevelferd på vår måte, samtidig som vi påvirker deltagernes løpsutvikling minst mulig. På den annen side må alle være klar over vi jobber for organisasjonen og er underlagt lov om dyrehelsepersonell, og har meldeplikt om regelbrudd og brudd på dyrevelferdsloven. Vår arbeidsbeskrivelse er offentliggjort på løpets hjemmeside og i alle utleverte teamjournaler. Det er også viktig at alle er klar over at deltager og arrangør har delt ansvar for dyrevelferd gjennom dyrevelferdsloven, og at arrangør er uvillig til å utsette hunder for unødig risiko. Løpsveterinærteamets tilstedeværelse, PreRace sjekk, samt obligatorisk nesevaksine er andre konsekvenser av dette lovverket som kommer dyrehelsen og deltagere til gode.

Oppsummert synes jeg at alle skal være stolte over måten Femundløpet 2017 ble gjennomført på. Et par uheldige enkelthendelser bør ikke få overskygge det faktum at dette har vært et fantastisk løp, både med tanke på vær, løyper, hundehelse og prestasjoner. Både arrangør, frivillige og deltagere har gjennomført et idrettsarrangement de bør være stolte over. Som sjefsveterinær er det er lett å stå med (radbrukket) nesten rak rygg og løftet hode, og forsvare bruk av dyr i idrett når det gjennomføres på denne måten.

Takk!

Sømna, 19/2-17

Arild Magnus Jøssund

Sjefsveterinær.