Rovdata analyserer innleverte prøver av skit og hår for DNA, og prøveresultatene gir mye kunnskap om jervebestanden i landet.

På samme måte som påskekrim på melkekartongen og påskenøtter på NRK gjentar seg hvert år, har det nærmest blitt en tradisjon å oppfordre til innsamling av bæsj og hår fra jerv i påska.

– Vi i Rovdata oppfordrer folk som beveger seg ute i naturen i påska til å ha med seg en plastpose i lomma eller sekken, slik at de kan plukke med seg jervebæsj de kommer over. Det er fortsatt mye snø i fjellet flere steder og gode sjanser for å finne ekskrementer fra jerv. Vi ønsker kun prøver som oppdages ved siden av et jervespor, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Alle prøver skal leveres til lokale rovviltkontakter i SNO.

Bruk en rein plastpose

Den årlige innsamlingen av prøver fra jerv startet 1. januar og varer til 1. juni. Det gjøres en betydelig innsats av SNO, men innsamlete prøver fra publikum utgjør et viktig bidrag i overvåkingen.

– Ha gjerne plastposen klar i lomma når du drar ut og bruk den til å plukke opp jervskiten. Ikke ta direkte på skiten, men vreng posen rundt prøven, slik du ville gjort med en hundeskit og knyt igjen. Husk: kun en skitprøve per pose. Frys ned skitprøven når du kommer hjem fram mot overlevering, forklarer Kindberg.

Hårprøver du finner kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Det er viktig å huske på at hårprøver ikke skal fryses ned!

Prøvesvar i Rovbase

SNO vil vurdere prøvene og registrere aktuelle prøver i Rovbase før prøvematerialet sendes til Rovdata.

– Det er viktig at du før overlevering til SNO husker å merke prøvene korrekt. Det skal være med navn og adresse på prøvefinner, og informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Vi vil legge alle prøvesvar forløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er analysert, forteller Kindberg.

Du kan selv sjekke resultater i Rovbase.

Avslører fakta om jerven

Gjennom DNA-analysene kan Rovdata fastslå om den innsamlete prøven er fra jerv, om individet er kjent fra tidligere, størrelsen på reviret og slektskap. Dette er viktig informasjon for overvåkingen og for kartlegging av bestanden og dens utvikling over tid.

Stadig flere vil dele observasjoner av de store rovdyrene i Norge og Sverige. Foto: Andreas Reitan