www.billigeforbrukslån.no

Usikrede lån kjennetegnes ved at bankene ikke stiller krav om sikkerhet i låntakers eiendeler, slik som bolig og bil.

Lånene kan fortsatt kreves inn med tvang, men kreditor vil da måtte vike plass for andre banker som har sikkerhet for sine krav. Ettersom banken ikke tar pant i eiendeler er også renten forholdsvis høy, sammenlignet med andre typer lån.

Kriterier for å søke

Hvor mye kan man låne?

Maksbeløpet i Norge for et forbrukslån uten sikkerhet ligger for øyeblikket på 600.000 kroner og det er kun én bank som tilbyr dette beløpet. Hos de andre bankene er det oftest mulig å låne et sted mellom 10.000 og 500.000 kroner.

Aldersgrenser

Det stilles strenge krav til bankene som innvilger lån i Norge, inklusive låntaker. Alderskravene varierer, men den laveste grensen er satt til 18 år hos alle banker. For å søke om forbrukslån uten sikkerhet er det mange som setter en 23-års aldersgrense.

Statsborgerskap, bosted og betalingsanmerkning

Ofte må man være norsk statsborger, eller i det minste ha skattet til landet i minst 2-3 år sammenhengende. Et universelt krav er at kunden står oppført i folkeregisteret.

Har man betalingsanmerkninger kan man som regel se langt etter å få innvilget forbrukslån uten sikkerhet. I noen tilfeller vil også inkasso sette en stopper for søknaden, gitt at den skyldes manglende betaling på et eksisterende lån.

De fleste banker stiller krav om en bruttoinntekt på minst 200 000 kroner, enda det finnes unntak. Som selvstendig næringsdrivende er utvalget av banker mer begrenset og man må som oftest ha betalt skatt minst 3 år sammenhengende.

Slik bestemmes renten på et forbrukslån

Lånerenten fastsettes i tråd med resultatet av en kredittsjekk, og kundens privatøkonomi. For bankene er det viktig å se at kunden har en stabil økonomi, og en sunn balanse mellom inntekt og gjeld.

Det er risikabelt for långivere å innvilge forbrukslån, og de gir alltid gunstigere betingelser (inkludert lavere rente) til søkere med en stabil privatøkonomi. Man kan sammenligne renter på forbrukslån uten sikkerhet hos billigeforbrukslån.no.

Hvilken rente man ender opp med å betale kan knyttes direkte opp mot resultatet av kredittsjekken. Husk samtidig at den renten bankene opplyser om på sine sider er kun er den nominelle renten, som ekskluderer alle gebyrer og ekstra omkostninger.

Angrerett og skattefradrag

Alle kredittavtaler i Norge har 14 dagers angrerett, inklusive forbrukslån uten sikkerhet. Banken har heller ingen rett til å vite hvorfor man har angret på avtalen. Paragraf 36 i angrerettloven fastslår samtidig at hele lånet må tilbakebetales innen en tidsfrist på 30 dager.

Hele beløpet skal selvfølgelig betales tilbake, inkludert eventuelle påløpte renter. Mange lurer på om noe tilknyttet lånet kan skrives av på skatten. Svaret er at både rentekostnader og etableringsgebyr kan trekkes fra. Dette skal du føre opp i post 3.3.1 i skattemeldingen, og tallene vil som regel stå ferdig utfylt.

Foto: www.billigeforbrukslån.no

Hvordan søke om lån i Norge

I dag søker man som regel på nett. BankID gjør det mulig å signere søknaden online, såvel som å godta et tilbud på epost. På lånutensikkerhetguide.no kan du også lese flere detaljer om søknadsprosessen når du skal skaffe deg et lån.

Det gjelder å tenke seg godt om før man takker ja til et tilbud om forbrukslån uten sikkerhet på nett. Selv gode tilbud skal behandles med varsomhet. Bruk gjerne litt betenkningstid før du takker ja.

Hva benyttes lånene til

I Norge benyttes usikrede lån til en rekke formål. Undersøkelser gjort av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) viser at oppussing, feriereiser og generelt forbruk er gjengangere.

En økende trend det siste året er at stadig flere lån går til å dekke eksisterende gjeld. Dette omtales ofte som refinansiering eller samlelån. Målet med denne typen lån er å erstatte dyr gjeld til en billigere rente.

Flere norske banker og lånemeglere har oppgitt at så mye som 40% av all ny finansiering går til å refinansiere gjeldsforpliktelser.

Ellers er det også noen som låner til studier, for å dekke opp mangelen på inntekter etter betalte skolepenger. Norske studenter har blitt satt under press den siste tiden skriver NRK.no, i takt med at skoler landet over stenger dørene.