I 2021 bestilte Kommunal- og distriktsdepartementet en kartlegging av kompetanse i samisk språk og kultur i forvaltningsområdet for samiske språk. Rapporten fra NORCE er nå klar.

- Vi har mottatt en grundig og gjennomarbeidet rapport fra NORCE som får fram utfordringene med å sikre kompetanse i samisk språk og kultur, sier statssekretær Nancy Porsanger Anti.

I forvaltningsområdet er kommunale, fylkeskommunale og statlige organ i kommunene forpliktet til å legge til rette for bruk av samisk. De som bruker samiske språk i kontakt med et offentlig organ i dette området, har i mange tilfeller krav på å få svar på samisk. I dag inngår 13 kommuner i forvaltningsområdet.

Mangel på språkkompetanse

Dessverre viser rapporten at det er stor mangel på samisk språkkompetanse i forvaltningskommunene, med unntak av i områder der samisk språk står sterkt og brukes som hverdagsspråk av innbyggerne. Språksituasjonen er særlig kritisk i lulesamisk- og sørsamiske områder, ifølge NORCE. Det er spesielt utfordrende å beholde kompetanse i skoleverket og helsesektoren.

- Dette vil regjeringen gjøre noe med. Rapporten vi har fått fra NORCE er et godt grunnlagsmateriale til det videre arbeidet med å styrke samiske språk, sier statssekretæren.

Trøndelag

Trøndelag fylkeskommune har et utvidet ansvar for opplæring i sør-samisk språk og kultur på videregående nivå og har en forholdsvis ny handlingsplan for opplæring i samisk språk og kultur, heter det i rapporten.

Videregående elever i Trøndelag med sørsamisk språkopplæring er få og spredt over store geografiske avstander.

- Over tid har ressursskolen i Grong hatt flest samiske elever, og disse får undervisning med stedlig lærer. Ved ressursskolen i Røros har elevtallet med samisk vært lavere, og skolen har primært gitt undervisning til elever ved andre skoler gjennom fjernundervisning. Skolen har lang erfaring og var av de aller første til å gi språkopplæring via fjernundervisning. Samisklærerne er samlokalisert med Aajege – samisk språk- og kultursenter, og har også andre oppgaver i tillegg til undervisning på videregående nivå. Dette kan være gjennomføring av ulike kurs for andre grupper, læremiddelproduksjon osv. Alle elevene med sør-samisk språkundervisning har årlige fysiske samlinger som ofte legges til de sør-samiske festivalene Raasten rastah (Plassje–Røros) og Tjaktjen Tjåanghkoe (Snåasa–Snåsa) som hver arrangeres annet hvert år.

Doblet elevtall

- Elevtallet med samisk totalt i fylket har vært forholdsvis stabilt, men for siste skoleår 2020/2021 er antallet samiskelever i videregående skole i Trøndelag mer enn fordoblet, til 31. Denne veksten har hovedsakelig kommet i Trondheim by som en følge av økt satsing og fokus på samisk opplæring gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehage til videregående skole. Trenden, på videregående nivå, akkurat som i barnehage og grunnskole er at de aller fleste ønsker nordsamisk opplæring. Dette er et resultat av tilflytting fra nordsamiske områder, skriver rapporten.

Denne utviklingen betyr at fylkeskommunen som tidligere hovedsakelig tilbød sørsamisk opplæring nå i stadig større grad også gir et tilbud i nordsamisk. Opplæring i nordsamisk ble i 2021 gitt som fjernundervisning, og fylkeskommunen kjøpte denne tjenesten fra Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino. Fram til 2020 var det en stedlig lærer ved Røros videregående som underviste i nordsamisk. Vi kjenner ikke til at det har vært etterspørsel etter lulesamisk ved de videregående skolene i fylket, heter det videre.

Vanskelig å rekruttere lærere

Å rekruttere samisklærere til sørsamisk opplæring er svært vanskelig fordi det er så få som har kompetanse til å undervise på videregående nivå. I 2021 hadde Grong videregående 2,5 stilling i sørsamisk språk, og Røros hadde 3 stillinger. Disse har god kompetanse, men utfordringen er at flere nærmer seg pensjonsalder, og det finnes få yngre som står klar til å overta. Språkkompetansen er også etterspurt på mange andre områder; i utarbeidelse av lærebøker, opplæringsmateriell og andre bokutgivelser, og fagfornyelsen har ytterligere lagt beslag på mange ressurspersoner. Det er så få personer som har denne kompetansen slik at det er en intern konkurranse om sør- samisklærere mellom læresteder. Det blir nevnt at den statlig eide sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal tilbyr bedre lønnsbetingelser for sine lærere i sørsamisk fjernundervisning, og de konkurrerer også med andre typer stillinger i forvaltningen, både fylkeskommunen, staten og Sametinget, heter det i rapporten.