Ada Arnstad
Trøndelag hadde en sterk kulturnæring med fremtidstro før pandemien kom. Etter 14 måneder med avlysninger, utsettelser, nedstengninger og statlige støtteordninger som bommer på mål er situasjonen langt mer krevende. I en tid hvor arbeidsplassene og levebrødet til folk innen kulturen er usikkert på grunn av smittevern og nasjonale regler, er det på sin plass at Regjeringen Solberg gir reell kompensasjon og forutsigbarhet til kulturaktørene våre.
Jeg legger hovedvekten på arbeidsplassene innenfor kulturnæringen, men dette gjelder også våre serveringssteder og overnattingssteder. I Trøndelag henger de nært sammen. Folk går på våre unike, kvalitetsrestauranter før de ser en forestilling eller konsert og sover på et hotell. Den maten de bestiller, festivalen de deltar på og rommet de sover på sysselsetter vanvittig mange, fra utøveren på scenen til teknikere, kokker og renholdere.
Status under pandemien er skremmende for næringens fremtid og de sysselsatte. En undersøkelse gjennomført av Virke høsten 2020 viser at kulturbransjen er den hardest rammede under koronaen. I snitt er 30 % innen kultur, reiseliv og servering permitterte. 8 av 10 som driver med sceneteknisk produksjon og booking/management er fortsatt permitterte.
I en undersøkelse for musikkfeltet i Midt-Norge er også tallene skremmende. Dette gjelder utøvere, teknikere og de som arbeider tilknyttet festivaler/konserter. 84% prosent av personene som har svart har opplevd et inntektstap pga koronasituasjonen. 45,5% opplyser at de har blitt helt eller delvis arbeidsledig eller permittert etter 12.mars 2020. Undersøkelsen viser også at musikknæringen i Trøndelag var en sterk og solid næring med få arbeidsledige før koronaen.
Senterpartiet og flertallet på fylkestinget har gått inn for å øke støtten til kultur med 5 millioner, som et sterkt bidrag i en krevende situasjon. Det er også flere kommuner og private aktører som gir et ekstra løft fordi man ser alvoret i situasjonen. Når kan vi forvente at regjeringen Solberg gjør det samme? Støtteordningene for kultursektoren har blitt møtt med klagestormer fordi de kommer for sent, de gir ikke reell kompensasjon og bryter med løftene om at det ikke skal straffe seg å holde hjulene i gang. Risikoen er et fattigere og mindre mangfoldig kulturliv i hele landet, i tillegg til arbeidsledighet, kompetanseflukt og konkurser. Kulturen trenger samfunnets støtte nå, og samfunnet kommer til å trenge kulturen når vi gjenåpner samfunnet.