Prosjektet er et av de største som er gjort i Gaulavassdraget. I tillegg til målet om å øke bestanden av laks og sjøørret skal 50 prosent av de ødelagte sjøørretbekker i vassdraget restaureres. Først ut er sidevassdragene Kvålsbekken og Loddbekken. Det er kanskje overraskende at utbedringene av vassdraget kommer som en effekt av utbyggingen av E6 i dalføret.
- Uten samarbeidet med Nye Veier, hadde vi ikke fått gjennomført restaurering av de ødelagte sideelvene i så stort omfang som vi får, sier Iver Øfsti Tanem, seniorrrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag.
De senere årene har det pågått en kartlegging av vassdraget. Med utgangspunkt i denne skal det nå lages en plan for å åpne vandringsveier for fisk, gjenskape mer naturlige bekkeløp og få kontroll på forurensningskilder. 2019 er det internasjonale villaksåret.
Oppstart av prosjektene skjer i høst, samtidig med at Nye veier AS starter utbygging av E6 Kvål – Melhus.
Gaulaundersøkelsene
Siden 2013 har det pågått et arbeid for å overvåke bestandsutviklingen av laks og sjøørret i vassdraget. Dette har vist nedslående resultat for bestanden både for villaks og sjøørret. Årsaken er blant annet påvirkning av inngrep som gruveforurensing, landbruk og grusuttak i vassdraget.
- Summen av alle påvirkningene bidrar til nedgangen, sier Tanem. I tillegg har vi naturlige variasjoner og betydelige menneskeskapte påvirkninger i havet og i klimaet. Men elvene er fødestua og det er viktig at disse fungerer, forteller han.
Trenger robuste bestander
-For å gjøre naturen i stand til å håndtere klimaendringene, er vi avhengig av robuste bestander, noe vi mener dette prosjektet skal bidra til for laksefisk, sier Iver Øfsti Tanem.
Første del av prosjektet skjer på strekningen Kvål - Melhus og går fram til 2021. Hvis finansieringen går i orden skal prosjektet også gjøre tiltak på strekningen Gyllan – Kvål og Støren – Gylland. Dermed skal tiltak for å øke lakse- og ørretbestanden i Gaulavassdraget vare fram til 2028.