I en fersk evaluering svarer årets norske utstillere at de er svært fornøyd med oppholdet på IGW, og at de blant annet knyttet nyttige kontakter og fikk markedsført både Norge og egen region.

- Norges deltakelse på Internationale Grüne Woche (IGW) er et omdømme- og utviklingsprosjekt som skal bidra til å bygge Norge som en matnasjon, heter det i ei pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet. På IGW 2020 skal Nord-Norge, Fjellregionen og Vestlandet/Fjord-Norge representere Norge.

Deltakelsen og utstillingen er et omdømmeprosjekt og et viktig ledd i å bygge Norge som en matnasjon. Prosjektet skal også bidra til regional utvikling og samhandling og til kompetanseoppbygging blant utstillerne, samtidig som den norske standen er en sentral møteplass for mat- og drikkeinteresserte fra hele Norge. Hvert år evalueres deltakelsen for å se om målene blir oppnådd, og for å avdekke behov for endringer og utvikling av prosjektet.

Nye kontakter og ny kunnskap

- Evalueringene etter IGW 2019 viser at prosjektet har høy grad av måloppnåelse. Evalueringen blant utstillerne viser blant annet at 69 prosent av disse deltok for første gang. Det kreves mye for å bli valgt ut som utstiller på IGW. At så mange som 69 prosent aldri har deltatt før sier noe om at det er mange dyktige utøvere i mat- og reiselivsnæringen å velge mellom. Utstillernes svar viser stor grad av sammenfall mellom egne forventninger og mål med deltakelsen og graden av måloppnåelse. For et flertall av utstillerne har ønsket om å etablere kontakter/relasjoner med andre deltakere på den norske standen, først og fremst fra egen region, vært blant de viktigste målene. Dette målet er i stor grad oppnådd, heter det videre i pressemeldinga.

SERVERT: Mange gode smaksprøver hos region Nord-Norge. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Ønsket om kompetanseheving og markedsføring av egne produkter og tjenester har også vært en viktig målsetting for mange, og noe mange har oppnådd med deltakelsen. Utstillerne mener videre at den norske standen i svært stor grad har bidratt til å markedsføre Norge og egen region, og i mindre grad den enkelte utstilleren. Det er helt i tråd med de overordnede målene med deltakelsen, som sier at man "først representerer Norge, dernest egen region og til slutt egen bedrift." I evalueringene kommer det også fram flere konkrete eksempler på hvordan deltakelsen på IGW har hatt positiv betydning for enkeltutstillere: nye nettverk er etablert, økt pågang med bestillinger som følge av omtale i lokal media, bedre kontakt med politikere og forvaltning, og ny kunnskap/ kompetanse og inspirasjon til å ta i bruk nye råvarer.

Bedre tid til planlegging

Evalueringene og erfaringene fra IGW 2019 har også avdekket noen områder for forbedringer. Blant annet er det pekt på behov for bedre tid til planlegging og utvelgelse av utstillerbedriftene. Det er også kommet innspill om forbedringer i fremdriftsplaner med konkrete frister og oppgaver. Dette har Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge fulgt opp. Nå er de tre regionene som skal til Berlin i 2020 klare, og det gir alle involverte nesten to måneder lenger tid for forberedelse sammenlignet med tidligere år.

– Vi skal bruke den ekstra tiden godt og forberede regionene og utstillerne enda bedre enn før, slik at den norske standen utvikles videre og blir et flott utstillingsvindu for Matnasjonen Norge, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.