Behovet for energi vil bli større og større og allerede de siste årene har mange merket konsekvensene av det med tidvis skyhøye strømpriser.
Behovet for fornybar kraft er stort og vil bli enda større fremover.
Men kraftutbygging i de former vi kjenner i dag, krever ofte omfattende naturinngrep. Dette gjelder både vannkraft og vindkraft.
Kommuner som har tatt denne utfordringen og gjennomført utbygginger, rapporterer ofte om sårt tiltrengte kroner i slunkne kommunekasser.
Dekker eget forbruk
Holtålen kommune har svært lite kraftproduksjon, med to små kraftverk i Gaula og i Hulta, med en samlet årsproduksjon på 28 GWh.
En vanlig norsk enebolig har i gjennomsnitt er årsforbruk på 20.000 KWt. Det betyr at strømproduksjonen i Holtålen dekker årsforbruket til 1400 eneboliger.
Varig vern
Gaula er varig vernet mot utbygging og store deler av kommunens areal er underlagt strenge restriksjoner i forbindelse med reindrift og nasjonalpark med tilhørende verneområder.
Likevel finnes det områder som kan være godt egnet for blant annet vindkraftutbygging.
Hvordan stiller politikerne i Holtålen seg til disse mulighetene og utfordringene?
Ordfører Arve Hitterdal fra den partipolitisk uavhengige lista Fremtida Holtålen, mener dette er spørsmål som må utredes nøye før han vil komme med noe klart svar.
Hør intervju med Hitterdal her:
(Artikkelen fortsetter lenger ned på siden)
Pensjonistpartiets Olav Halvor Megård er mer konkret når han får spørsmål om Holtålen bør være med på utbygging av fornybar kraft, eller stå utenfor.
Han mener toget har gått for lenge siden med tanke på at Holtålen kan bli en kraftkommune av betydning.
Men at kommunen skal stå utenfor en eventuell kraftutbygging mener han er tragisk:
– Da blir vi en raring - en særing i klassen, sier han.
Hør intervju med Megård her: