– Vi slo på stortromma og laget oss en dyr hobby, sier Lisbeth og humrer.
Det hele starte med at de kjøpte seg noen dyr, som gikk bak det gamle fjøset som etter hvert måtte rives.
– Vi kjøpte oss noe drektige kviger, deretter ga vi oss selv 3 år på å finne ut om dette var noe for oss. Etter at de hadde gått utendørs i to vintre, innså vi hvor tungvint dette var. Da ble planen om et nytt fjøs mer seriøs.
– Hvem har bistått i denne byggeprosessen?
– Hovedentreprenøren har vært Steinar Myhre AS. I tillegg har lokale entreprenører jobbet her. Så har det vært en god del egeninnsats med familie, naboer og venner, forteller Lisbeth.
Kjente kanskje på et savn
Både Lisbeth og Espen Sørflakne er begge vokst opp på gård og det er barndomsgården til Lisbeth som nå settes i drift igjen.
– Jeg har vokst opp med kyr. Hos Espen hadde de ikke kyr på gården, men han har jobbet som avløser og har 10 års fartstid DeLaval som omreisende servicemekaniker på gårder, så vi har på en måte fått det inn med barndommen. Vi har kjent på det etter at vi flyttet hit til Flora at vi ville ha noe form for drift på gården. Husene rundt har sakte forfalt, så vi synes det nå er stas at det er i drift igjen, forteller Lisbeth.
– Dere har bodd i Flora i mange år og mens dere har bodd her så har dere sette den ene gårdsbruket etter den andre lagt ned driften. Det har ikke virket skremmende på dere?
– Jo det kan man si, men samtidig er det jo en tid for alt. Man må respektere at de andre velger legge ned, det kan være flere grunner til det. Vi har hatt lyst til å prøve noe og vi tenkte, det er nå eller aldri. Den som intet våger intet vinner, konstaterer Lisbeth.
Saken fortsetter under bildet.
Farvel til gammelt uttrykk?
– Dette føyer seg inn i rekken av det som skjer i Flora for tiden. Det etableres restaurant og hotellvirksomhet i det gamle skolebygget. Så har dere startet gårdsdrift i et helt nytt fjøs. Er det kanskje på tide å skrinlegge uttrykket ''D e hulinar i Flor'n''?
– Det har jeg aldri hatt trua på, humrer Lisbeth, før hun blir litt mer alvorlig. Det foregår en del ting i Flora, det er ikke tomme hus i bygda pr i dag. Det er ofte noe form for aktivitet, mye spennende som skjer, så det er jeg takknemlig for avslutter Lisbeth Sørflakne.