Veldig mange av de som står overfor et valg om de skal ta over gården eller ikke må være klar over at man velger en livsstil som ikke er noen 8–4 jobb
Det meldes fortsatt om utfordrende tider i landbruket og Ingrid Skjervold på Skatval forteller at eldste del av fjøset hvor hun har kalvene er fra 1958. I tillegg låner de fjøs av en nabo hvor de har ungdyr for å få puslespillet til å gå opp.
– Jeg håper hun (Sandra Borch Red.anm.) setter pris på å få komme og få se hvordan det faktisk ser ut rundt på gårdene og hvordan vi har det her og nå.
Da faren til Ingrid Skjervold tok over gården i 2005 bygget han om til løsdriftsbruk. Før den tid hadde det vært 5 kyr på bås som ble melket på spann. I 2015 ble det bygget inn melkerobot og flere liggebåser for kyrne. Nå har gården plass til 55 melkekyr og de har en kvote på ca 450.000 liter melk.
– Jeg håper jo at dette er noe jeg kan leve av senere, for jeg er veldig glad i å holde på med krøtter. Så jeg håper at de legger til rette for at jeg kan få lov til å bygge meg ungdyr- og oksefjøs.
Ingrid forteller at de driver i tre forskjellige fjøs hvor melkekuene og kalvene er i fjøset hjemme, kviger er i et gammel restaurert melkefjøs og så har de drektige kviger i et tredje fjøs. Hun forteller videre at dette ikke er en rasjonell drift og håper på ett stort fjøs hjemme på gården slik at alt dyrestell skal foregå der.
Hun forteller også at velferdsordninger må prioriteres bedre i forhold til sykdom eller svangerskap.
Det må være mulig å få unger, hvis ikke har vi ingen til å ta over videre heller
Man må bidra til inntektsmuligheter og jeg har en hjertesak med å bedre velferdsordninger og da særlig knyttet til fødsels- og avløserordning, sier Landbruks- og matminister Sandra Borc.
Hun sier også at spennet mellom de som tjener gode penger og de som er under 200.000 i snittinntekt er rimelig stort. Mange gårdsbruk er mellom dette. Borch sier at regjeringen har startet et arbeid hvor de skal levere en opptrappingsplan som har som mål å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.
Mange peker på at matvarekjedene har fått for stor makt og spesielt nå med at de styrker satsningen på egne merkevarer (EMV). Hva gjør regjeringen med dette?
– Jeg mener det er viktig å bidra også fra statens side med inntektsmuligheter inn til norske matvareprodusenter, og det handler jo til sist om vi skal ha norsk matproduksjon eller ikke. Og om vi skal ha det i hele landet. Jeg mener også at vi skal utfordre kjedene for vi ser at på enkelte matvarer er prisen uheldig og vanskelig å forklare. Det å ha strengere tiltak opp mot dagligvarekjedene kommer til å bli viktig. Regjeringen har satt ned et arbeid nå som skal se på problematikk rundt egne merkevarer hos kjedene (EMV). Vi er nødt til å ha mer åpenhet rundt prisdannelse. Vi må vite hva bonden får, hva leverandør får og hva kjedene får. Borc sier også hun forventer at kjedene her tar et større ansvar med å ikke utnytte og ta mer i pris enn nødvendig.
Sandra Borch sier det kommer til å bli gode landbruksdiskusjoner på senterpartiets landsmøte i Trondheim i helga. Innretning på jordbruksoppgjøret, og forventninger rundt en opptrappingsplan.
Hør intervju både med Landbruks- og matminister Sandra Borch og Ingrid Skjervold nederst i artikkelen.