Nyhetsbrev fra Rovdata
Onsdag presenterte Rovdata og Viltskadecenter sin felles årlige rapport over bestandsstatus for ulv i Skandinavia. Årlige tellinger utføres vinterstid i både Sverige og Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket.
54 valpekull
Det ble til sammen påvist 54 valpekull født i Skandinavia i 2021, seks flere enn ved siste telling.
I samme periode ble det påvist 28 revirmarkerende par, ett mer enn forrige vinter.
– Etter fordeling av ni grenserevir med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 46,5 familiegrupper og 23 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 8,5 familiegrupper og 5 revirmarkerende par av ulv, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Størst økning på svensk side
For Sverige og den skandinaviske ulvebestanden som helhet blir antallet ulver beregnet ut fra hvor mange ulvekull som blir dokumentert (antall valpekull multipliseres med ti). Beregningsmetoden inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. Vinteren 2021/22 ble totalbestanden i Skandinavia på denne måten beregnet til 540 ulver, hvorav 460 i Sverige.
Fra ulveregistreringene i Norge, der grenseulver er likt fordelt mellom Norge og Sverige, ble det påvist 88-91 ulver her til lands sist vinter.
– I fjor var den skandinaviske ulvebestanden på samme nivå som i toppåret 2014-2015. I år har bestanden vokst ytterligere, og teller nå 540 ulver i Norge og Sverige, sier Kindberg.
Mens den svenske delen av bestanden har økt, har den norske delen vært stabil de siste vintrene med 4-6 helnorske valpekull hvert år. Det er imidlertid store regionale forskjeller, som f.eks. i tidligere Hedmark fylke, der ulven har hatt sin hovedutbredelse.
– I år ble det for første gang på 25 år ikke påvist noen familiegrupper av ulv med fullstendig tilhold i Hedmark ved slutten av overvåkingssesongen, forteller Petter Wabakken, prosjektleder hos Høgskolen i Innlandet.
Nye immigranter, uendret innavlsnivå
Innavlsnivået i den skandinaviske ulvebestanden er fortsatt meget høyt, og foreløpig har de to siste ynglende immigrantene, Tivedentispa og Settenhannen, ikke bidratt til nevneverdig reduksjon i gjennomsnittlig innavl. Tvert imot så man en ørliten økning fra 0,23 i 2020 til 0,24 i 2021.
Genetiker i Rovdata, Øystein Flagstad, mener likevel å se noen lyspunkter knyttet til innavlssituasjonen.
– Denne vinteren har vi registrert to nye immigranter i Nord-Sverige, en ynglende immigrant i Norge og seks ynglende avkom til ei finskrussisk ulvetispe som har fått flere valpekull de siste årene. Vi forventer derfor en reduksjon i det gjennomsnittlige innavlsnivået etter hvert som flere av etterkommerne etter disse finskrussiske immigrantene etablerer seg og yngler, sier Flagstad.