Høyres Henrik Kjerulf er begeistret for forslaget til ny struktur for yrkesfagutdanning som kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fram la fram mandag. Det blir, i følge departementet, den største endringa i yrkesfagutdanninga siden Kunnskapsløftet i 2006.

I følge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle over 90.000 fagarbeidere i 2035. Mange bedrifter mangler faglært arbeidskraft. Med ny struktur for yrkesfagutdanninga mener regjeringa å bidra til at Norge får nok og dyktige fagarbeidere som har den kompetansen arbeidslivet trenger.

Tidligere spesialisering

- Regjeringens forslag gir spesialisering langt tidligere i det faget de har valgt. I dag får for eksempel elever som skal bli frisører opplæring etter de samme læreplaner som de som skal bli båtbyggere. Dette bidrar ikke til den motivasjonen man trenger når man skal gå løs på flere år med videregående utdanning, mener Kierulf.

Fra 2020 vil den nye yrkesfagutdanningen samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Utdanningen vil bli mer tilpasset arbeidslivets behov. Flere elever skal få spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andreåret.

Fylkeskommunalt ansvar

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for den videregående utdanningen. Vi overtar nå stafettpinnen fra regjeringen med et godt forsprang. - Nå er det vår oppgave å sørge for at elever over hele fylket får god yrkesutdanning tilpasset behovet som det lokale næringslivet har, sier Kierulf.

Antall lærlingeplasser har økt kraftig under dagens regjering. - Dermed ligger det til rette for at færre faller fra og flere kan fullføre, mener Kierulf. Når yrkesutdanningen nå blir mer spesialisert kan denne utviklingen fortsette.

Profilskoler

Høyre har foreslått flere profilskoler i Trøndelag. Det er skoler som spesialiserer seg på fagområder som det lokale næringslivet har behov for. - Vi ønsker skoler som er meget gode på sine spesialområder fremfor skoler som er middels gode på alle områder. Dessverre har ikke flertallet lyttet på arbeidslivets behov, men vi har ikke gitt opp.

- Mye tyder på at vi i fremtiden trenger flere med yrkesfagutdanning. Alle verken kan eller bør bli akademikere. Regjeringens reform er på mange måter rene kinderegget. Samfunnet får de fagfolkene vi trenger, flere vil gjennomføre og færre vil falle fra i videregående skole og næringslivet får kompetent arbeidskraft, sier Kierulf.