– Det finnes steder i dette landet der man virkelig ikke skulle tro at noen kunne bo. Men takk og pris for at de gjør det.
Slik starter en kronikk av Sanna Sarromaa som blant annet VG har trykket i dag.
Sarromaa trekker frem det dårlige været og den lange vinteren i Norge og sier at når hun soler seg på Aker Brygge med en iskald øl, så sender hun varme tanker til de som orker å bo i Bergen, Molde, Frøya eller Trondheim.
– På sett og vis beundrer jeg trøndere som orker å bo på regnfulle flatbygder der det er kort mellom senterpartistene. For ikke engang Trygve Slagsvold Vedum klarer å gjøre noe med nedbørmengden, slapset og mørketiden, skriver hun.
Også et besøk på Frøya blir viet et avsnitt i artikkelen.
– Under et besøk på Frøya så blåste det så inn i granskogen mye at man bare kunne glemme å ha på seg en kjole – eller å beholde en frisyre. Man må være hardfør for å ha et snev av livsglede og -lyst, hvis man bor på Frøya.
Hun trekker også frem fordeler ved å bo i et mørkt og kaldt land.
– Noen fordeler har man selvsagt når det ikke er solgløtt å se. Jeg kjenner en del folk i Finnmark. De ser stort sett ti år yngre ut enn det de egentlig er. Jeg husker en gang da jeg var på foredragsturné i Karasjok og en ung jente kom bort til meg. Eller jeg trodde det var en ung jente, 17 år kanskje.
Men det viste seg at hun var akkurat like gammel som jeg var da – 37. Hun hadde bare bodd hele livet sitt i Karasjok. Ingen sol, ingen rynker. Og imens løper bærumsfruene til laser og kjemisk peeling for å kvitte seg med solskadene.
Sarromaa innrømmer å ha fått en del reaksjoner på kronikken i dag: