– Det har vært en lang kamp fram til nå, så dette ser vi på som en delseier i kampen for å få stoppet vindkraftutbyggingen på Storheia. Det sier Åsa Larsson Blind, president i Samerådet til NRK.

De klaget saken inn for FNs rasediskrimineringskomité fordi de mente utbygginga på Fosen strider mot Norges forpliktelser overfor urbefolkninga. Nå har FN tatt klagen til følge og bedt Norge om midlertidig å stanse utbyggingen inntil klagen er behandlet.

STOPP: Åsa Larsson Blind, Samerådets president ser det som en delseier at FNs rasediskrimineringskomité nå ber Norge stoppe utbygginga av vindparken på Storheia i Åfjord. Foto: Sametinget

Norges største vindpark

Fosen Vind bygger landets største vindpark på Storheia i Åfjord kommune. 80 vindmøller skal stå klare til drift neste år, en investering på fire milliarder kroner. Storheia er del av et stort vindkraft-prosjekt i Trøndelag til totalt 11 milliarder.

Protestene mot vindkraft-utbyggingen er godt kjent for selskapet, som mener de har tatt særlig hensyn til reindrifta.

Anleggsarbeidet er i full gang og det vil få alvorlige følger for Fosen Vind og deres kontraktspartnere om de må legge ned arbeidet.

UHELDIG: Kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Vind mener en stans i anleggsarbeidet som nå pågår for fullt ved Storheia vindkraftverk vil være svært uheldig for Fosen Vind. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/STATKRAFT

Partene langt fra hverandre

Protestene mot vindkraft-utbyggingen er godt kjent for selskapet, som mener de har tatt særlig hensyn til reindrifta.

– Vi har alle nødvendige tillatelser til å utføre utbygging på Fosen. Vi må forholde oss til norske myndigheter som ga oss konsesjon etter en lang og grundig behandling, sier Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind.

Anleggsarbeidet er i full gang og det vil få alvorlige følger for Fosen Vind og deres kontraktspartnere om de må legge ned arbeidet.Han sier de har gjort flere tiltak for å sikre videre reindrift i området.

– Vi har inngått avtaler som kompenserer for skader og ulemper som vi utvilsomt påfører dem. Vi har også ryddet drivingsleier som gjør det lettere å flytte reinen til andre vinterbeiter, sier Steen.

Begge parter er enig om en erstatnings-ordning i anleggsperioden. Uenigheten gjelder kompensasjonen utbygger må betale til reinbeite-distriktet for hele driftsperioden. Der står partene langt fra hverandre, og saken skal til ny behandling i domstolen høsten 2019.

Fikk tillatelse

Til tross for at en avtale mellom partene ikke er i havn, fikk Fosen Vind tillatelse fra myndigheten til å starte utbyggingen. Ifølge Olje- og energidepartementet ble det innhentet en folkerettslig vurdering som konkluderte med at det ikke var folkerettsstridig å gi konsesjon til Storheia vindkraftverk.

– Departementet er kjent med at det foreligger et brev fra FNs rasediskrimineringskomité, men må først gjøre seg kjent med brevets innhold før det kan gis ytterligere kommentarer. Det sier Håkon Smith-Isaksen, senior kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet.

Lars Haltbrekken utfordrer statsråden

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil utfordre olje- og energiministeren, så anleggsarbeidet på Storheia stanses inntil FN har behandlet klagen fra Samerådet.

– Dette er et alvorlig inngrep i sørsamisk område, og det at rasediskrimineringskomiteen tar saken, er et viktig signal.

Selv om departementet mener utbyggingen ikke er i strid med folkeretten, mener Haltbrekken Norge som medlemsland i FN må lytte til komiteen.

– FN og rasediskrimineringskomiteen er satt til å overvåke medlemslandenes oppfølging av internasjonale avtaler om beskyttelse av urfolks rettigheter, så de bør vi lytte til.

Tommy Reinås fra Miljøpartiet De Grønne krever også stans i utbyggingen, og sa i tirsdagens fylkestingmøte at det er pinlig at Trøndelag ikke har greid å ta vare på urbefolkningens interesser på Fosen.

Ei ulykke

Sameråds-presidenten mener det er ei ulykke at Fosen Vind har fått tillatelse til å starte utbyggingen, ettersom saken ikke er ferdig behandlet.

– Dette handler om reineiernes rett til å drive sin tradisjonelle næring i området, og de har ikke akseptert betingelsene. Dette bør være en vekker for selskap som vil inn på samiske områder, sier Åsa Larsson Blind.