Da Kristoffer Mo kom på jobb første påskedag la han merke til at veteranbilen hans ikke lenger stod på sin faste plass utenfor arbeidsplassen. Han jobber til daglig i et bilbergingsfirma, og tenkte med en gang at kollegene hadde spilt ham ett puss ved å hente bilen og kjøre den ut av syne, men etterhvert ble det klart at ingen visste hvor bilen var. Han tok dermed kontakt med politiet for å melde bilen stjålet, men følte seg ikke tatt på alvor og fikk beskjed om at politiet ikke hadde ressurser til å sende en patrulje for å hjelpe.

Etterforsket saken på egenhånd

- Vi bestemte oss for å lage et Facebook-innlegg for å se om vi kunne få noen spor og tips, sier Mo.

Det tok ikke lang tid før innlegget var delt over 2000 ganger, og ved hjelp av venner og bekjente i bilmiljøet fikk han fatt på mange opplysninger og etterhvert en mistanke om hvem det kunne være som hadde tatt bilen. Han kontaktet en god kamerat i Opel-miljøet i Skaun som undersøkte videre om hvor vedkommende kunne ha bilen. De fant til slutt frem til et verksted hvor det ble funnet felger og en del av spoileren på bilen. De kontaktet derfor politiet og varslet om at de hadde funnet deler av bilen i er verksted på Melhus.

- Det ble loggført, men nok en gang virket det virket det som at de ikke tok saken på alvor, sier han.

Gikk utradisjonelt til verks

Kristoffer valgte deretter å sende en melding til en han kjente personlig i politiet. Derfra gikk beskjeden til en patrulje på vakt, men da fikk han beskjed om at på bakgrunn av informasjonen som var gitt tidligere så hadde ikke saken blitt prioritert.

- Fordi jeg hadde brukt ordene "mest sannsynlig er bilen min stjålet", så hadde de ikke tatt saken på alvor. Selv om jeg i samme telefonsamtale avkreftet at noen av mine kolleger hadde tatt bilen så trodde ikke politiet på meg, sier han.

- Etterpå ble jeg nok en gang oppringt og spurt om jeg var klar over at det var straffbart å lyve til politiet, og om jeg stod for alt jeg hadde sagt forteller Mo.

- Jeg svarte selvfølgelig ja, men synes det var merkelig at de spurte om det, sier han.

Etter dette måtte han på nytt forklare historien, og omsider kjørte en patrulje ut til verkstedet hvor delene ble funnet. Da fikk utleieren for verkstedet hvor de fant delene ansvaret for å oppbevare disse slik at Kristoffer fikk hentet dem på et senere tidspunkt.

Fikk tips om en garasje i Selbu

Etter en stund ga den egne etterforskningen nye resultater. Det kom nemlig inn nok et tips fra bilmiljøet om at vedkommende som hadde leid verkstedet hvor delene til bilen ble funnet også disponerte en låve i Selbu. Nok en gang varslet Kristoffer politiet, og håpet at de kunne sende en patrulje for å sjekke om bilen befant seg der.

- I følge operasjonssentralen fikk ikke patruljen i Orkdal lov til å kjøre dit, og patruljen på Stjørdal var opptatt, sier han om svaret han fikk.

Sendte broren ut på spaning

- Da ringte jeg broren min som bor i Selbu, og fikk han til å kjøre seg en tur for å se om han kunne se noen aktivitet i låven, sier Mo.

Aktivitet var det, til og med en tildekket bil på en bilhenger utenfor. Politiet ble varslet, og beskjeden var den samme at de ikke hadde ressurser til å ta tak i det akkurat da, men at de skulle ta kontakt når en patrulje ble ledig. Tilfeldigvis bodde en bekjent av Kristoffers bror like ved denne låven.

- Ved hjelp av kikkert fikk han øye på noen som stod å skrudde på en rød bil. Han ringte dermed politiet og sa fra om at mest sannsynlig stod bilen i Selbu. Nok en gang var det ingen de kunne sende, forteller han og tilføyer at politiet spurte om ikke Kristoffers bror kunne ta turen til låven for å undersøke mer.

- Da måtte jeg spørre om det virkelig var sånn at vi skulle løse dette helt selv, vi ante jo ikke hvilken type folk det var som hadde stjålet bilen, sier han.

- Da sa de at de ikke hadde noen å sende oppover, og mer hørte jeg ikke før dagen etterpå, forteller Mo.

Skaffet overvåkingsbilder

Klokken 14 påfølgende dag ble Kristoffer oppringt av politiet og enda hadde de ikke kunnet sende noen oppover.

- Broren min var ute og sjekket låven ofte den dagen, og mens han var ute møtte han en politipatrulje som hadde trafikkontroll ved Marienborg i Selbu sentrum. Han spurte om de skulle sjekke låven, men de hadde ikke hørt noe om det, forteller han.

Da bestemte de seg for å kontakte eieren av låven, og det skulle vise seg at han hadde et overvåkingskamera som hadde filmet både bilen og de mistenkte. Eieren av låven fikk en annen leietaker til å sjekke inne i lokalet om det stod en bil der og da ble bilen funnet tildekket. Kristoffer ringte politiet og fortalte at det nå var bekreftet at bilen stod der.

- Da skulle den påtroppende patruljen få beskjed, så de kunne kjøre oppover til Selbu, sier Mo.

Nok en gang trådde bilmiljøet til

- I mellomtiden her fikk jeg tips fra bilmiljøet om at den mistenkte var på tur til Selbu for å flytte bilen, sier Kristoffer.

Naturlig nok ble han bekymret og ville ha fortgang i sakene for å unngå å miste bilen en gang til. En av de mistenkte begynte å få kalde føtter etter press fra bilmiljøet, og valgte å bli med flere av Kristoffers kamerater oppover til Selbu for å se etter demonterte deler på låven. Kristoffers bror hadde dratt i forveien for å følge med at bilen ikke ble flyttet. Politipatruljen fikk beskjed igjen, og nå viste det seg at de endelig hadde kjørt fra Stjørdal og var på vei. Da var klokken blitt over 15.00 påfølgende dag.

- Da politiet kom var låven åpen og de fant bilen. Det viste seg at den mistenkte hadde tatt i bruk bilen, det lå både klær og matvarer i den, sier Kristoffer.

- Bilen var delvis demontert, det var byttet deler og det manglet mye, sier han.

Vanskelig å ikke bli trodd

Fra Kristoffer ringte og etterlyste bilen til politiet var på plass i låven tok det ett døgn. Fra han etterlyste bilen til han tipset politiet om hvor den kunne stå tok det 5 timer.

På spørsmål om han følte seg trodd av politiet er svaret enkelt.

- Fordi jeg sa at "mest trolig så er bilen min stjålet", så tok de meg ikke seriøst nok. De la ordlyden til grunn for det selv om jeg forklarte at jeg hadde undersøkt med alle kompisene mine om de hadde narret meg og flyttet bilen, sier han.

Han er fortvilet over at politiet ikke rykket ut selv om han ved hjelp av bilmiljøet, venner og familie hadde sporet opp bilen og kunne bevise at den stod på en låve i Selbu.

- Det virker som det er skåret sånn inn til beinet med denne nærpolitireformen. Jeg mener jo at det burde prioriteres ganske høyt når noen stjeler en ting, det er utrolig synd at den vanlige mannen i gata må ta tak i det selv, sier Mo.

- Vi dro en fordel av at vi kjente en i politiet. Det er helt tullete at et system fungerer sånn. Og hvor mange ganger må man ringe for at det skal skje noe, spør han.

I ettertid har han ikke hørt noe fra politiet annet enn et standardsvar på at anmeldelsen er mottatt. Han håper nå å få bilen i god stand igjen etter hendelsen.