I 1917 forsvant en 3 åring i Hessdalen. Ingen kunne finne henne og de lette både i hus og terreng. Natten går uten at manngarden på 100 mann finner henne. Hun hadde gått langt skulle det vise seg.
Neste morgen har en gutt i bygda i en drøm sett for seg hvor hun er.
Det var St.Hans og året var 1917
Det ble et dramatisk døgn på gården Gjersvoll i Hessdalen. Den tre år gamle Ella Gjersvoll leter etter sin mor. Mora er gått opp lia til sommarfjøset for å melke. Vel nede, og etter ei stund oppdaget hun at Ella ikke er der som hun pleier. Noen ganger stabber jentungen opp til sommerfjøset, noen ganger leiker hun med de andre ungene og noen ganger stikker hun inn til besta.
Nå er hun borte
Kanskje hadde hun gått inn og sovna, kanskje var hun i nabogården. Alle hus ble saumfart. Det ble kauka og lytta. Ustgårdsbekken? Kunne hun ha falt uti? Enn elva? Nei, den tanken var utålelig. Hun kunne ikke ha gått seg ut i elva, nei, hun kunne ikke det.
Etter hvert skjønte de voksne at her måtte de ha mer hjelp. Naboene kom strømmende til for å hjelpe til med leiting. Heldigvis var det midtsommer og lyst hele natta.
Hvor kunne lille Ella ha tatt vegen på sine små bein?
Redaktør Ole Øysang hadde tidligere på året vært i Hessdalen og fått i stand et arbeiderungdomslag. Nå skulle det holdes fest. Men ryktet om at litjdråka på Enersan hadde forsvunnet, nådde både forsamlingshuset og lensmann Sandvold.
Lensmannen avlyste resolutt festen, og bad om at ungdommene i stedet dro for å delta i leitinga.
Nå ble det en organisert leiteaksjon. Ryktet om at noen hadde sett en ørn sveve over området, gjorde ikke stemningen bedre.
Leiteaksjonen var resultatløs. Ella var og ble borte. Kanskje følte noen dårlig samvittighet. Bestemoren burde kanskje holdt et øye med ungene mens hun satt med handarbeidet sitt. Storesøster Anne på 13 skulle kunne vite hvor smårollingen gjorde av seg.
Morgenen etter skjer det noe uforklarlig
I bygda bor det en ung familie med sju unger. Far Børre Trøen arbeider på Storvollgruva. Han hadde sannsynligvis vært med og leita til langt på natt. Nå må han på jobb. Arbeidsvegen går over Rogsååsen, krysser Rongsåa ved Rognsåøyan og videre fram til gruva på høydedraget mellom Hessdalen og Ålen.
I det han har pakka sekken og gjort seg klar til å gå, kommer eldstegutten Jon ned fra loftet.
– Far, få bli med! Je har drømt, drømt der Enersdråka e. Oppme Rågnsåen, roper han og får overbevist faren sin.
Så gir de seg i veg. Far og sønn. Hvor sannsynlig er det et en ryss skulle ha drømt, sanndrømt hvor Ella er?
Et stykke fra Ella stopper gutten.
– Nei far, no vil je itj mer. Ho e frammi da, men ho er så rau , sa gutten og stoppet.
Med bange anelser fortsatte Børre Trøen framover. Var det ørnen som hadde revet i hjel barnet, eller hadde varg eller bjørn vært på ferde. Hvilket syn ville møte ham, eller var det bare noe guten innbilte seg?
Litt lenger framme satt lille Ella og sov med nevene ned i myra. Spill levende. Hun hadde rød kjole på seg.
Børre skulka nok gruva den dagen. Med raske skritt gikk og småsprang far og sønn over åsen og ned til Gjersvollen med Ella.
– Ella leve! Vi ha funni a!
Saken fortsetter lenger ned på siden
Gunvor Rise som er barnebarnet til Ella hørt bestemoren fortelle historien flere ganger
Historien gjenfortalt og gjenopplevd
– Jeg minnes hun fortalte at hun skulle finne mor si og ble vár oksen til naboen. Denne var hun redd for og gikk utenom. I denne redselen mistet hun retningen og fortsatte nok å gå, sier barnet barnet til Ella, Gunvor Rise
Og den sanndrømte? Jon tok navnet Bjørgheim og bodde I Hessdalen. Men ingen har hørt at han fikk slike syner igjen.
– Etter at vi guttene fikk oss bil, og det lå an for en Hessdalstur med mor, måtte vi alltid stoppe på Støren. Der kjøpte mor blomster til Jon, sier Ellas sønn Erling Bøhle.
– Hun sendte alltid julekort og bursdagshilsner til Jon, legger sønnen til.
Saken fortsetter lenger ned på siden
Barn, tippoldebarn og og oldebarn etter Ella gikk lørdag turen hundre år etter. Ingrid Johanne Rise som er Ellas tippoldebarn var med for å se om det var mulig å gå så langt for en tre åring. Det gjorde det, men også hun var sliten og måtte bæres ned igjen. – Sikkert akkurat som en sliten og kald Ella for 100 år siden, sier hun.
Barnebarn Gunvor Rise og Ellas sønn Erling Bøhle er overrasket over hvor vanskelig terrenget er å gå i etter fellesturen i dag:
Saken fortsetter lenger ned på siden
Tippoldebarn Micke Drageid (9)Rise fra Trondheim og oldebarnet Andreas Bøhle Segtnan (11) fra Lundamo var med på slektas tur til stedet de fant henne:
– Det er ganske spesielt å tenke på at om Jon ikke hadde drømt hvor hun var, så hadde vi kanskje ikke levd legger guttene storøyd til.
Saken fortsetter lenger ned på siden
Tekstbidrag Erling Bøhle.