– Det blir fort litt lokale «Talibantendenser» når folk skal forsvare sitt lokale sodd, eller sin lokale vri på serveringen, humrer Kvistad.
Han er utflyttet Inderøyning, journalist i VG og forfatter av boka «Sodd i bøtter og spann», og således vel kvalifisert til å synse om trøndernes festmat.
Sodd er verdensmat
Kvistad trekker opp de store linjene når han får snakke seg varm om sodd. Fra Snorre via den eldre Edda og til fragmenter av en kokebok fra det gamle Mesopotamia.
Varianter over temaet sodd har vært servert i de fleste kulturer.
– Sodd har vært vanlig de fleste steder i Norge, men av ulike årsaker har det gått i glemmeboka, mens vi trøndere har holdt fast på tradisjonen, forteller Kvistad.
Sodd, soddsup, storsodd
Det er omtrent like mange varianter som det er trøndere sier Yngve Kvistad til Nea Radio.
– Meråkersodd, Inderøysodd, Åfjordsodd, Namdalssodd, sodd med eller uten melboller, sodd med viltkjøtt, storsodd med kjøtt ved siden av. Variasjonene er uendelig, og ingen har vel egentlig en fasit, fastslår Kvistad.
Hør intervjuer med soddekspert Yngve Kvistad her: