Etter flere år med nedleggingsspøkelset hengende over Glåmos Skole, ble det satt i gang en prosess for å utrede oppstart av montessoriskole på Glåmos. Søknad om oppstart ble sendt til Utdanningsdirektoratet. Søknaden ble godkjent og det må nå avgjøres om Glåmos vil benytte seg av dette vedtaket eller ikke. Det foregår derfor prosesser på Glåmos der det skal vurderes om en montessoriskole er ønskelig.

FAU ved skolen har invitert foreldre til et møte om dette den 15. mars.

Monica Goodwine er styreleder og daglig leder i Glåmos Montessoriskole SA: (Saken fortsetter lenger ned på siden)

Det er sendt ut et skriv som beskriver både prosessen og hva det innebærer å være Montessoriskole og dette gjengir vi nedenfor:

1. BEGYNNELSEN

I januar 2015 ble det holdt et informasjonsmøte i Glåmos samfunnshus arrangert av FAU Glåmos skole i samarbeid med FAU Brekken skole. Bakgrunnen for møtet var nedleggingstrusselen som stadig henger over de to bygdeskolene i Røros kommune. Mange bygdeskoler i samme situasjon velger å konvertere skolen til montessoriskole eller en annen friskole. På møtet ble det informert om montessoriskolen og montessoripedagogikken, og hvordan en montessoriskole kan være aktuell for å løse utfordringene bygdene våre står ovenfor. Rektor fra Trysil Montessoriskole og daglig leder fra Venabygd Montessoriskole holdt innlegg for å vise hvordan undervisningen i en montessoriskole foregår. Det ble også presentert hvordan man går fram for å etablere en montessoriskole. En god debatt fulgte med mange bra innlegg fra salen. Spørreskjema ble delt ut der man kunne svare på om man ønsker å støtte et slikt initiativ eller ikke. Resultatet var et klart flertall for etablering av en montessoriskole. På dette grunnlaget ble det dannet en arbeidsgruppe av frivillige som skulle jobbe med søknaden til Utdanningsdirektoratet om tillatelse til å starte en friskole.

For å kunne søke om å drive skole, så må man søke som et foretak. I mars 2015 stiftet arbeidsgruppen derfor samvirkeforetaket Røros Montessoriskole SA. Søknaden ble utarbeidet og sendt innen fristen 1. april 2015. UDIR forespeilet en behandlingstid på søknaden på ca ett år og endelig svar innen 1. april 2016.

Som en del av prosessen ble det 21. mai 2015 sendt en anmodning om uttalelse til Røros Kommune fra UDIR der søknaden i sin helhet var vedlagt:

"Kommunen eller fylkeskommunen står fritt til å gi en uttalelse uavhengig av om den stiller seg nøytral, er positiv eller negativ til søknaden. Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser."

Kommunen sendte ikke inn en uttalelse og påvirket sådan ikke søknaden positivt eller negativt.

2. november 2015 fikk vi en foreløpig vurdering av søknaden. Utdanningsdirektoratet hadde da blant annet saumfart vedtekter og reglementer for å være sikker på at de står i samsvar med lovverket. Vi fikk noen forslag til endringer som vi sendte inn. Ingen korrigeringer ble foreslått på søknad, budsjett og annen dokumentasjon.

Godkjennelsen kom 21. januar 2016, en god del tidligere enn forespeilet. Fra å være et tankeeksperiment og en ide, har det nå blitt reelt og en avgjørelse må fattes. Hva ønsker vi å gjøre med tillatelsen UDIR har sjenket oss?

2. HVORFOR ØNSKER VI Å STARTE EN NY SKOLE?

Vi som sitter i arbeidsgruppa har jobbet hardt med søknaden. Vi har satt oss inn i montessoripedagogikken og hatt dialog med andre montessoriskoler. Vi er av den mening at en montessoriskole på Glåmos vil være en fordel på mange plan. Vi ønsker å dele våre synspunkt på hvorfor vi ønsker etableringen av en Montessoriskole.

I mange områder i Norge med lignende utgangspunkt som Glåmos er det etablert montessoriskoler. Dette er en kjent og gjennomprøvd modell som viser seg å skape gode læringsmiljø og aktive lokalsamfunn gjennom en økonomisk bærekraftig modell. I følge en artikkel i Dagsavisen i august 2014 var det da 60 montessorigrunnskoler og 39 montessoribarnehager i Norge. Flere har kommet til siden den tid.

Glåmos er et ideelt sted for en montessoriskole. Vi har et meget engasjert og ressurssterkt lokalmiljø. Det er et godt elevgrunnlag i nærmiljøet og det kan se ut som om det er god støtte til fordel for skolen blant foreldre og elever.

Glåmossamfunnet har i mange år kjempet for å beholde skolen som er hjertet og sjelen i bygda. De fleste har sikkert fått med seg argumentene for bevaring av Glåmos skole gjennom mange av kommunens siste budsjettrunder. Saken har vært oppe i media over lang tid og utviklet seg dessverre til å bli en konflikt der foreldre ved de forskjellige skolene ble satt opp mot hverandre. Den offentlige og konfliktfylte debatten har ikke bidratt til tilflytting til Glåmos.

UTVIKLING AV ELEVGRUNNLAGET PÅ GLÅMOS

Vi har noen store kull nå, men om noen år er vi nede på ett, to og tre barn per år igjen. Vi mener at investeringen for framtida må begynne med en gang og tiltakene må være noe bedre enn kun en bevaring av tingenes tilstand. Venter vi til skolen dør av seg selv vil grunnlaget for en ny skole være borte. Glåmos skole kan, etter signaler fra kommunen, få en pause fra nedleggingstrusselen i en periode framover. Men straks elevtall minker, så er vi på samme sted igjen.

Får vi stabilisert skolesituasjonen på Glåmos med et tilbud som tiltrekker elever fra resten av regionen i tillegg til bygdas elever, så er ikke Glåmos skole like sårbar ovenfor naturlige svingninger i bygdas elevtall. Vi mener et godt alternativt pedagogisk tilbud også øker muligheten for tilflytning til Glåmos og til kommunen generelt.

Montessoriskoler rundt omkring i landet erfarer at dette skoletilbudet er attraktivt. En økning i elevtall er ikke uvanlig. Vi har ingen tilsvarende alternativer til det offentlige utdanningstilbudet i nærheten, så her har vi en mulighet til å bli først i regionen med å tilby barnefamilier valgmuligheter for barna sine. Vi mener dette kan være et trekkplaster for familier som kan tenke seg å bo i Røros kommune. Basert på erfaringer fra andre montessoriskoler det kan føre til økt elevtall og tilsvarende økning av statstilskudd inn i kommunen. Selv om ikke alt dette går direkte til kommunekassen, så vil det øke verditilførselen til kommunen. Får vi med dette tilflytting av noen ekstra familier, så tror vi regnestykket for kommunen vil gå i pluss sammenlignet med dagens situasjon og minkende barnetall. Alt i alt mener vi også at antallet lærerstillinger og arbeidsplasser i kommunen vil gå opp selv om da ikke alle lærere vil ha kommunen som arbeidsgiver.

MER RESSURSER TIL BARNA

Slik vi ser det har en friskole større økonomisk handlingsrom i sitt budsjett enn en kommunal skole. Etter å ha utarbeidet vårt budsjett og rådført oss med andre montessoriskoler, så er det anledning for større lærertetthet og mer ressurser brukt direkte på elevene i form av materialer, utflukter, sunne serverte måltider, med mer.

ENTUSIASME, INITIATIV, KREATIVITET, PRODUKTIVITET

I våre samtaler med foreldre rundt omkring på Glåmos, så har vi fått kjenne på mye entusiasme. Det er masse ideer til hvordan vi skal bygge en kvalitetsskole for barna våre. Med en friskole, så har alle som ønsker å bidra muligheten til å direkte påvirke kvaliteten på utdanningstilbudet til barna våre. Utforming av skoleområdet, miljøet i klasserommene, materialene barna vil bruke på skolen;

og med alle talentene og ressursene vi har til rådighet, så har vi muligheten til å forme alt på best mulig måte.

PEDAGOGIKK SKREDDERSYDD FOR BARN

Etter å ha fordypet oss i montessoripedagogikken, så er vi ikke i tvil. Dette er en fantastisk og solid metode som har tålt tidens tann siden opprinnelsen på begynnelsen av 1900-tallet. Vi besøkte Venabygd Montessoriskole for noen uker siden for å selv se hvordan hverdagen utarter seg i en montessoriskole. Klasserommene er preget av ro, konsentrasjon og respekt elever og lærere imellom selv om det var bevegelse i klasserommet. Rommene var innredet med hyller tilpasset elevenes høyde. Hver aktivitet var organisert og tilgjengelig på hyllene. Materialene var preget av å være solide og nøysommelig forberedt. Elevene kunne velge mellom å sitte på gulvet på matte, sitte på pult alene, de kunne jobbe i små arbeidsgrupper eller to og to. Elevene virker trygge og fornøyde. Alle elevene vi møtte var oppmerksomme, holdt øyenkontakt, og engasjerte seg i samtaler med oss. Lærerne var entusiastiske og gav sterkt uttrykk for at de mener montessoripedagogikken er svært godt tilpasset barns læremåte og at de erfarer gode læringsresultat i hverdagen. Vi møtte rett og slett på en god atmosfære og et godt miljø.

MANGFOLD

Elever som vokser opp i montessoripedagogikken vil få et annet perspektiv og et annet grunnlag i livet enn elever som vokser opp i den offentlige skolen. Dette bidrar til mangfold i samfunnet vårt. Mangfold er en ressurs.

3. HVA HAR VI GJORT SIDEN SVAR PÅ SØKNADEN?

Etter godkjennelsen kom så har vi tatt en uformell prat med familiene på Glåmos som skal ha barn på skolen de neste årene. Hensikten var å få en ide om stemningen var for eller imot initiativet. Et stort flertall var positive. Siden allmøtet januar 2015 så har nok ikke de fleste tenkt så mye på temaet, så informasjonen kom brått på mange. Informasjonen kunne med fordel blitt delt på en annen måte for å unngå unødig usikkerhet. Nå er det fulgt opp med et mer detaljert informasjonsskriv og det vil holdes et foreldremøte i FAU-regi 15. mars. Da vil vi satse på å få svart på spørsmål som måtte dukke opp.

DE ANSATTE VED SKOLEN

9. februar hadde vi et møte med de ansatte på Glåmos skole for å informere om hva som skjer. Det er uten tvil konsekvensene de ansatte ved konvertering til en ny skole som er det verste med hele prosessen. Nå vil ikke dette nødvendigvis føre til at de mister jobben, da de fleste har høy ansiennitet i kommunen, men det kan føre til at de må endre arbeidsplass. Vi ga klar beskjed om at friskoleinitiativet overhode ikke har noe med lærernes innsats å gjøre. Hadde ikke skolen over flere år vært i faresonen for nedleggelse, så hadde det ikke vært nødvendig å tenke alternative løsninger. Skolen har i år fått et hvileår fra trusselen om nedleggelse, men utviklingen lokalt og nasjonalt styrer i retning av nedleggelse av små bygdeskoler. Mangel på trygghet for lærerne våre har vært og er tilstede uansett hva bygda velger å gjøre med skolen. Vi setter pris på alt de gjør for barna våre.

RØROS KOMMUNE

1. mars møtte vi ordfører og rådmann i Røros Kommune. Vi leverte et infoskriv likt det vi presenterer her, og informerte om prosessen så langt og godkjennelse av søknaden. Vi la fram bakgrunnen for initiativet og hvorfor vi ser en montessoriskole i regionen som et bra tilskudd til bygda, kommunen og regionen for øvrig. Vi forklarte at vi ser det som en langsiktig satsning der vi kan stabilisere skoletilbudet på Glåmos slik at vi ikke er prisgitt svingningene i elevtall i bygda til enhver tid. Et alternativt pedagogisk tilbud har vi godt bruk for i regionen. et slikt tilbud kan blant annet være avgjørende for noen familier som ønsker å bosette seg i regionen.

På tross av at vi har forskjellige meninger om framgangsmåte, så oppfatter vi det slik at rådmann og ordfører ønsker det samme som oss - et levende lokalsamfunn, en god bygdaskole og økt folketall i kommunen. Vi fikk signaler om at Glåmos skole og skolekretsen for øvrig ikke skal endres

inntil videre. Planen i kommunen er at Glåmos skole skal bestå til den nåværende situasjonen med oppvekstsenter er evaluert. VI fikk formidlet at de er skeptiske til tanken på en montessoriskole på Glåmos.

Vår intensjon er å ha en god dialog med kommunen uansett utfall og vi vil gjøre vårt for at dette skal være en ryddig og god prosess.

FAU

2. mars var det FAU-møte på Glåmos skole der det ble gitt informasjon om hva som har skjedd så langt i prosessen i arbeidet for en montessoriskole. Vi ble enig om at det er i alles beste interesse at prosessen mot en avgjørelse er grundig, og at man tar tid nok til at alle får anledning til å vurdere konsekvensene av sitt valg. Det er ingen som ønsker splittelse i bygda over dette. Det ble deretter enighet om hvordan informasjonsprosessen skal foregå framover, blant annet med et allmøte der kommunen også stiller med representanter .

4. PRAKTISK INFORMASJON

EVENTUELT TIDSPUNKT FOR OPPSTART

Oppstart av en montessoriskolen avhenger av flere ting. Først må det store flertall på Glåmos støtte konvertering av skolen for at det i det hele tatt skal være aktuelt å gå videre med saken.

Skulle det bli vedtatt at en friskole er ønskelig, så må det ansettes lærere. Her er det utrolig viktig å få formidlet at det blir ingen skole uten kvalifiserte og dyktige lærere! Tillatelsen fra Utdanningsdirektoratet er med forbehold om at 50 % av undervisningen skal foregå med kvalifiserte montessoripedagoger. Kvalifiserte montessoripedagoger er det er ikke lett å finne. Det blir ikke aktuelt å starte en skole før et kvalifisert og godt team er på plass. Det vil derfor foregå et søk etter pedagoger parallelt fram til en avgjørelse er tatt for å se hva som finnes av pedagoger der ute. Teamet som skal stå for utdanningen av våre barn skal være sammensatt av dyktige mennesker som er i stand til å stå i den krevende prosessen det vil være å starte en ny skole. Selv om stillingsannonser kommer ut, så er det IKKE ensbetydende med at skolen starter til høsten. Vi ansetter ingen uansett før og når foreldrene i bygda har bestemt seg for det.

Vi mener at det kan være en fordel å starte skolen til høsten 2016. Vi har nå et stort kull i første klasse, og store kull på vei inn i skolen de neste to årene. Skal skoleopplegget endres, så ser vi det som en fordel at de store kullene får begynne med den nye pedagogikken fra dag en slik at de unngår å måtte endre opplegg etter å ha blitt vant til det tradisjonelle.

Rådmannen ga signaler om at Glåmos skole vil bestå inntil kommunen har fått beskjed om noe annet. Vi kan derfor gjøre forberedelser fram til oppstart av montessoriskolen, men får vi ikke på plass god nok lærerkompetanse så vil det ikke bli noen oppstart. Da vil kommunen fortsette drift av Glåmos skole.

For å oppsummere er vi i styret ved Røros Montessoriskole opptatt av tre ting:

- Montessoris pedagogikk som evner å se hele mennesket i større grad enn den offentlige modellen, - å skape en skole som er trygg fra nedleggelse uavhengig av kommunens økonomi, og til sist

- å gjøre en innsats for å beholde/øke innbyggertallet og mangfoldet i Røros kommune.

Med vennlig hilsen

Monika Goodwine

på vegne av styret ved Røros Montessoriskole SA