Etter to år med pandemi var det endelig tid for å møtes igjen ved minnestedet for 22. juli 2011, i Tordenskioldsparken i Trondheim.

I talen sin tok Gunn Elin Høgli utgangspunkt i at 1. mai er en dag for å samles om de viktige politiske kampene som venter, men også en dag for å minnes de som gikk før oss. - De som sto opp mot urettferdigheten, de som kjempet fram viktige politiske seire, folk vi har lest om i historiebøkene: Håkon Lie, Martin Tranmæl og Johan Nygårdsvold, kjempene i Arbeiderbevegelsen, sa Høgli.

- Men her ved minnestedet etter 22. juli skal vi også minnes de 77 som ble revet bort i regjeringskvartalet og på Utøya for 11 år siden, sa hun.

- I dag skal vi legge krans til minne om unge mennesker som såvidt hadde startet på livet og som hadde så mye ugjort. Sine viktigste kamper og sine største politiske seire hadde de fortsatt til gode da de ble drept. Ungdommer som selv la ned kranser, holdt taler og gikk i tog.

Gizem Dogan, Snorre Haller, Håkon Ødegård, Christopher Perreau.

- På en dag som er full av tradisjoner, er det fremdeles uvirkelig å minnes disse ungdommene som ble drept for det de trodde på, for de verdiene vi står for, de verdiene vi feirer i dag, sa Gunn Elin Høgli.

- Vi skal alltid minnes hver og en av dem. Navnene deres vil for alltid stå i historiebøkene. Like viktig er det at fortellingen om det som tok dem fra oss får sin plass der.

- Vi kan aldri få tilbake dem vi mista 22. juli, men vi kan gjøre alt vi kan for å bekjempe hatet som drepte 77 menesker, og for å skape et samfunn hvor hatet ikke finner næring, sa Høgli, som siterte den daværende AUF-lederen:

"Han tok noen av de vakreste rosene våre, men han kan ikke stanse våren", sa Eskil Pedersen, den gang leder i AUF. - Ingen kan stanse våren, og akkurat nå blomstrer det tepper av blåveis på Utøya.

- 1.mai er en dag hvor vi samles om de viktigste kampene som står foran oss. Å skape et samfunn hvor alle har de samme mulighetene, hvor høyreekstremismen ikke får grobunn, er en kamp som aldri tar slutt. Skal vi lykkes, må vi kjenne historien. Derfor skal vi minnes Gizem, Snorre, Håkon, Christopher og de 73 andre vi mistet 22. juli i stillhet, men med å kjempe her eneste dag for det de trodde på, sa Gunn Inger Høgli til slutt i sin tale ved minnestedet i Tordenskioldsparken.