– Vi var spente på hvordan det kom til å gå. Tidligere år har vi sett stor utfart og ofte hatt hendene fulle, sier Marius Rosøy.
Han er operativ leder i Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps.
Hadde alt vært som vanlig ville Rosøy og flere frivillige vært samlet på en Røde Kors-hytte for å koordinere alle oppdragene rundt om i fjellet. Og mange flere frivillige ville vært klare for å rykke ut fra hytter rundt om i fylket.
I år har hjemmekontoret blitt informasjonssentral, og de første dagene har vært rolige.
– Vi hadde ett henteoppdrag i helga, men det var bare hundre meter fra bilveien, så det var enkelt for de frivillige å komme til og hjelpe.
Røde Kors-frivillige fra hele landet melder om rolige dager. Det gjelder også i Trøndelag.
– Det tyder på at folk tar situasjonen på alvor og ikke legger ut på lange turer.
Annerledes beredskap, men ikke uforberedt
Røde Kors har hatt forhøyet beredskap i påska siden ulykkespåska i 1967, som førte til fjellvettreglene og Røde Kors Hjelpekorps' vante tilstedeværelse i påskefjellet.
– Pandemien har gjort at vi må omstille oss. Vi legger alltid planer for å være best mulig rustet for å hjelpe, men de planene har blitt litt annerledes i år. Det ville jo vært dårlig beredskap om vi skulle samle alt vi har av søk- og redningspersonell i trange hytter og risikere at frivillige blir syke.
– Det kan bety at vi må bruke litt ekstra tid på å rykke ut til enkelte oppdrag til fjells.
Rosøy ber folk om å fortsette å følge råd fra myndighetene og ha både fjellvettregler og koronavettregler i bakhodet denne påska.
– Den første helga har vært en svært positiv opplevelse, så alle som har tatt forholdsregler og passer på hverandre fortjener et klapp på skuldra.