Nibio

Høyeste økning er det i Trøndelags flatbygder. Der økte jordbruksinntekten med 123 500 kroner per årsverk fra 2020 til 2021, en økning på 41 prosent. Trøndelag andre bygder fikk en økning på 76 500 kroner, eller 28 prosent.

Tallene er basert på resultatene fra de årlige driftsgranskingene utført av NIBIO. Driftsgranskingene er en regnskapsundersøkelse som i 2021 omfattet 916 gårdsbruk over hele landet, herav 140 i Trøndelag.

Melkeproduksjon har det beste resultat Melkeproduksjon er den viktigste driftsformen i trøndersk landbruk. Melkeproduksjonen har det beste resultatet med 387 200 kroner i jordbruksinntekt, dvs. en økning på 40 prosent. På landsbasis var økningen på 31 prosent for denne driftsformen. Høyere avdrått per årsku, økning i antall årskyr og høyere priser per liter melk har bidratt til økningen. Prisen per kg slakt av storfe har også gått opp. Kraftfôr er den største kostnadsposten av de variable kostnadene i melkeproduksjonen, og den har gått opp med 20 prosent i Trøndelag, mens på landsbasis var økningen 8 prosent fra 2020 til 2021. Selv om det er økning i kraftfôrkostnad, så har produksjonsinntektene økt mer enn de totale kostnadene. I andre bygder i Trøndelag er det mer bruk av leid hjelp enn det er i Trøndelags flatbygder.

Sauehold i Trøndelag I 2021 har jordbruksinntekten i saueholdet økt med 40 prosent fra 2020. det vil si fra 220 200 kroner til 308 500 kroner. Det skyldes økning i slaktepriser for både lam og sau samtidig som de variable kostandene har økt lite. På landsbasis økte jordbruksinntekten med 45 prosent for sauebøndene.

Korn/svin I Trøndelag har jordbruksinntekten i driftsformen korn/svin økt med 25 prosent. Prisoppgang på både smågris og slaktegris var hovedårsaken til det gode resultatet. I tillegg økte byggavlinga per dekar. Det er en økning i variable kostnader for driftsformen, spesielt i kjøp av livdyr. Selv om noen av kostnadene økte, har produksjonsinntektene økt betydelig mer..

Korn fortsatt i minus Det er fortsatt negativ jordbruksinntekt i ensidig kornproduksjon. Jordbruksinntekten ble på minus 126 600 kroner i 2021 og minus 122 400 kroner i 2020. Felles for kornbrukene er at de ofte har langt under ett årsverk per bruk, og dermed blir det ekstra store utslag når resultatet regnes om til jordbruksinntekt per årsverk. Det er økning i antall timer brukt i jordbruket fra 580 timer i 2020 til 630 timer i 2021. De største kostnadspostene i ensidig kornproduksjon er maskinleie og leasing. Det var spesielt store kostnader på et par enkeltbruk, og når gruppen ikke er så stor, vil utslag på enkeltbruk ha stor innvirkning på gjennomsnittstallene.

Storfeproduksjon Jordbruksinntekten i storfeproduksjon i Trøndelag har økt med 40 prosent i 2021 etter nedgang i 2020. Grunnen er økning i pris på slakt og stabile variable kostnader.

Arbeidsinnsatsen i jordbruket I gjennomsnitt for alle deltagerbrukene fra Trøndelag var arbeidsinnsatsen i 2021 på 2 796 timer, som tilsvarer 1,5 årsverk. Gjennomsnitt for landet var 2 935 timer, som tilsvarer 1,6 årsverk.

Gjeld og egenkapital ligger på omtrent samme nivå som i 2020. Egenkapitalprosent i 2021 ligger på omtrent samme nivå som i 2020, det vil si 49 prosent i 2021, ett prosentpoeng mer enn i 2020. Det er en økning i kortsiktig gjeld med 11 prosent og langsiktig gjeld med 6 prosent. I Trøndelag ble det investert mer i driftsbygninger og traktor, henholdsvis 10 prosent og 4 prosent mer enn i 2020.

Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget i Trøndelag Jordbruksfradraget blir fastsatt i jordbruksoppgjøret, og for 2021 var maksimalt fradrag kr 190 400. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er beregnet til 38 200 kroner per årsverk i 2021. Dette kommer i tillegg til jordbruksinntekten, og inngår ikke i noen av resultatmålene ovenfor.