Formål med gågate:
Det kan være mange formål med å innføre gågate. Det er viktig å ha et definert formål i en slik sak. I områdeplan for Røros sentrum ble det drøftet mulige fordeler og ulemper med å begrense biltilgjengeligheten i sentrum. Det meste av dette har direkte overføringsverdi når man skal definere formålet med gågate. Nedenfor er disse fordelene og ulempene gjengitt
Argumenter for gågate
Det kan være flere grunner til å begrense biltilgjengeligheten i et sentrum. I et tett bysentrum er det ikke hverken tenkelig eller ønskelig å opprettholde 100 prosent parkeringsdekning. Biler skaper utrygghet og mistrivsel for fotgjengere og dårligere fremkommelighet for nyttetransport.
I tillegg er den et forurensingsproblem, både visuelt og lokalklimatisk. Likevel har bilen sin naturlige plass i sentrum. Det gjelder å planlegge på en slik måte at de uheldige virkningene av trafikken blir så små som mulig. Trygg, trivelig og opplevelsesrik tilgjengelighet for fotgjengere er en forutsetning for å få et attraktivt og livlig bysentrum. De ulike trafikkgruppene kjemper om det samme begrensede arealet i bygatene. En må ta stilling til hvilke trafikanter en ønsker å prioritere fremfor andre. Dersom en prøver å tilfredsstille alle ønsker samtidig blir resultatet dårlig for alle. Dette gjelder avveiningen mellom biler, syklende, gående, parkering, varelevering, utrykningskjøretøyer, servicetrafikk som renovasjon osv. Redusert biltrafikk er viktig for å få en bærekraftig by. Da vil trafikken til og fra sentrum ta så liten plass som mulig, og ressursforbruket og miljøskadene ved transport blir redusert. Det gjelder både å redusere det samlede biltrafikktrykket i sentrum, og å lede gjennomkjøringstrafikk utenom sentrumsgatene.
Statistikken viser at sentrums befolkning stadig blir eldre og at husholdningsstørrelsene går ned. Barnefamiliene har i stor grad flyttet ut fra Røros sentrum til boligområdene rundt. Sentrum kan være et fint oppvekststed for barn og det bør være et mål at flere barnefamilier skal komme tilbake til sentrum. Det er en lang rekke forhold som virker inn på dette, men å skape gode og trygge oppvekstmiljø er en av faktorene. I dette ligger også å skape gode møteplasser og uteoppholdsarealer/lekeplasser for barn i sentrum.
Røros sentrum er motoren og kjernen i det meste av reiselivsbasert virksomhet i Røros kommune. Opplevelsesmessig utgjør biler et forstyrrende element i produktet Røros sentrum. Ved å rydde i det visuelle bildet av sentrum vil det opplevelsesbaserte produktet Røros sentrum gis et løft. Begrensning av biltrafikken vil føre til et tryggere sted å oppholde seg for myke trafikanter. Sentrum er for eksempel en mye benyttet skolevei.
Trafikksikkerhet kan virke som en åpenbar fordel med redusert bilbruk, både faktisk og opplevd. Ved å fjerne bilen fra gatene gis det muligheter for å ta byrommene i bruk på andre måter. Dette gjelder både som sosiale møteplasser og aktivitetsområder. Dette kan være med på å gi sentrum et løft og et konkurransefortrinn mot områder utenfra som ikke kan tilby samme atmosfære. I stedet for butikk- og sentrumsdød kan et slikt tiltak bidra til å vitalisere områder som pr nå sliter i konkurransen med senterbaserte virksomheter.
Røros sentrum er ikke planlagt med parker og torg. Bergstaden var først og fremst et vinterbosted. Sentrum mangler derfor i dag i stor grad naturlige sosiale møteplasser utendørs. Historisk har denne omgangen først og fremst foregått i gårdsrommene. Sosiale møteplasser er imidlertid viktig for sentrums vitalitet og attraktivitet. Redusert bilbruk vil kunne muliggjøre tilrettelegging for flere slike plasser, i alle fall sommerstid. Det vil være en god mulighet til å få på plass viktige fellestiltak som for eksempel etablering av gang- og sykkelvei langs Falunveien og An-Magritts vei. Dette er tiltak som har ligget inne i planverk i mange år men som det ikke har vært nok prioritet på å få gjennomført. Ansvaret for gjennomføring ligger ikke hos kommunen, men et prosjekt om begrensing av bilbruken i sentrum kan bidra til å sette dette på høyere prioritet hos de som har ansvaret.
Dersom det etableres felles parkeringsanlegg i sentrum vil det gi et tilbud om innendørs parkering for de som kun har mulighet til gateparkering i dag. Det vil bety at disse ikke kan parkere i umiddelbar nærhet til egen bolig, men kanskje kan den ulempen oppveies av at man får satt bilen under tak. Det må også gis adgang til beboere for å kjøre til egen eiendom for å droppe av varer o.l. Dette er særlig kritisk på Flanderborg hvor kantparkerte biler er et fremkommelighetsproblem i dag. Det vil i fremtiden bli færre parkeringsmuligheter på Flanderborg. Da må vi ha et alternativt tilbud klart. I tillegg vil en kunne ha et tilbud til utbyggere som ellers vil få problemer med å oppfylle en ny parkeringsnorm. For disse vil det være muligheter for å kunne kjøpe seg plasser i et fellesanlegg. Fortausarealet i sentrum, spesielt Kjerkgata er begrenset. Det er trappeløp som i noen tilfeller opptar hele fortausbredden, i tillegg til reklamebukker, vareutstillinger osv. på fortauet, utgjør dette et fremkommelighetsproblem, universell utforming og kravet om bevegelse uten hindringer. Kantparkerte biler innsnevrer dette arealet ytterligere. Det er usikkert hvor mye effekt biltrafikken har i forhold til slitasje på verneverdig trehusbebyggelse. Det måtte i tilfelle være i forhold til påkjørsler, slitasje på grunn av støv osv. Noe annet er den visuelle påvirkningen på gatebildet. Dette har vært påpekt som et problem blant annet fra ICOMOS.
Fotgjengerne er den gruppen som bruker sentrum mest. Nesten alle som bruker sentrum er fotgjengere på hele eller deler av sin reise til og fra gjøremålene i sentrum. Forbedring av forholdene for fotgjengerne stimulerer til økt bruk av bygatene. For å vitalisere sentrum er det viktig at en får folk til å oppholde seg der i lengre tid av gangen. Det må tilrettelegges for gode sosiale møteplasser og alternativ bruk av det som i dag er trafikkareal. Røros sentrum er ikke bygd for trafikk. Sentrum er planlagt og bygd for et helt annet levesett enn det vi har i dag. Vi har heller ikke handlingsrom til å prioritere mere plass til bilen for en effektiv og trygg trafikkavvikling innenfor rammene av vernehensynene. På Røros ferdes ofte gående og bilister i det samme arealet. Dette går i det store og hele bra fordi de ulike trafikantgruppene tar hensyn til hverandre, men en blanding av trafikantgrupper bidrar til å skape utrygghet og reduserer opplevelsen av å være i sentrum. Det å stimulere til økt bruk av sentrum til fots eller med sykkel er god folkehelsepolitikk. Det samme kan sies med å redusere støy- og støvproblematikken.
Argumenter mot gågate
Dersom en ikke tar hensyn til butikkenes behov for tilgjengelighet vil det kunne føre til at de får problemer i konkurransen om kundene og at kundene i større grad velger bort sentrum som handelsarena. Domus ligger like ved handlegatene, men har stort areal med gratis parkeringsplasser. Dersom man tilrettelegger for at kundene i sentrum skal måtte gå et langt stykke for å komme inn til sentrum og i tillegg betale for det, vil dette føre til at de taper i kampen.
Det kan også føre til at butikktilbudet blir enda mere turistrettet enn i dag og at sentrumsbeboerne ikke får et tilbud om dagligbehovsbutikker i gatene. Sentrum må holdes åpen for noen trafikantgrupper. En skal være forsiktig med å stenge en vei for trafikk, men samtidig tillate noen brukergrupper tilgang, f.eks. funksjonshemmede og/eller beboere, service- og tjenestebiler, varelevering, utrykningskjøretøyer osv. Dersom man gjør dette, får man en situasjon med blanding av gågate og kjørevei. Dette skaper en forventning fra de gående om bilfrihet der dette ikke er tilfelle. I dag tar begge brukergrupper hensyn til hverandre og trafikksikkerhetsmessig fungerer dette tross alt relativt godt. Røros sentrum har et begrenset gatenett.
Enhver stenging av en gate kan få vesentlige konsekvenser for andre gater fordi det ikke er mange andre gater å overføre trafikken til. Dersom en skal gjøre endringer i kjøremønster med formål å begrense tilgjengeligheten til sentrum og dermed en begrensning av trafikken må ikke dette føre til vesentlig endrede belastninger på andre gater i sentrum. Dette kan synes vanskelig å gjennomføre i praksis.
Det kjøremønsteret som eksisterer i dag har utviklet seg over lang tid og er trolig tilpasset så godt som mulig de kravene som gjelder for trafikkavvikling, vareleveranse, framkommelighet for utrykningskjøretøyer, tilpasning til tilgjengelige trafikkareal og trafikksikkerhet. Fellesanlegg for parkering er relativt kostbare å opparbeide. I tillegg er det en viss usikkerhet rundt hvor mye et slikt anlegg vil bli brukt og dermed hvor store inntekter man får på dem.
Utenfor sesong ser vi allerede at beleggsgraden på parkeringene et lite stykke unna sentrum er liten. Vil det være riktig å bruke ressurser på et kostbart felles parkeringsanlegg dersom det i liten grad vil bli brukt? Det er mange som har behov for å ha bilen i umiddelbar nærhet av egen bolig. Dette kan for eksempel være barnefamilier. Det vil være lite praktisk for disse å måtte gå 250 meter til og fra bilen og vil kunne være tungen på vektskålen i forhold til om de skal etablere seg i sentrum eller ikke.
Trafikken i Røros sentrum er en del av et større trafikkbilde i tettstedet Røros. En bør ikke løsrive prinsippdiskusjonen om trafikkavvikling i Røros fra helhetsbildet ved å avklare kun trafikkforholdene innenfor sentrumsområdet. Det er stor usikkerhet om effekten av et slikt tiltak. Det vil måtte gjøres en hel del unntak for at sentrum skal kunne fungere. Dermed vil gaterommene fortsatt måtte innrettes på å ta unna en viss mengde trafikk hvilket igjen betyr at en ikke får tatt de i bruk på alternativ måte som for eksempel til torgareal, vareutstillinger, uterestaurant osv. Røros sentrum har allerede relativt begrenset tilgjengelighet for biler. Det er gågate i Kjerkgata hver lørdag samt i sommersesongen fra Rauveta og nedover.