Våren 2022 skal Helseplattformen innføres hos de sykehus og kommuner i Midt-Norge som ønsker det. Debatten rundt prosjektet raser, og noe av kritikken går ut på at en bør løse fastlegekrisa før en går løs på å reformere systemet som brukes i dag.

– Fastlegene kjenner sin arbeidshverdag best. Derfor har disse blitt tatt med i utformingen av systemet, sier Helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune, Wenche Dehli. Hun er ansvarlig for implementeringen av Helseplattformen i Trondheim kommune.

– Det å innføre et felles journalsystem vil føre til at det spares inn på belastning ved tidspress for fastlegene. Dermed vil helseplattformen være med å løse fastlegekrisa.

Usikker kostnad

Usikkerhet omkring kostnad er blant spørsmålene flere aktører stiller.

Men Dehli kjenner seg ikke igjen i at det er vanskelig å få oversikt over hva det vil koste kommuner og andre å delta i ordningen. Legeforeningen i Nord-Trøndelag mener at dette er en av mange utfordringer ved Helseplattformen..

– Vi lager kostnadsmodeller og gevinstmodeller som beregner kostnad ut fra antall innbyggere i kommuner, størrelse på sykehus og antall fastleger på et legekontor. Fastleger og mange yrkesforeninger har vært deltakende i utviklingen i systemet, så det er mulig å finne opplysningene man er ute etter, også de nøyaktige kostnadene hevder Wenche Dehli.

Skepsis

Til tross for forsikringene er mange kommuner likevel skeptiske til å knytte seg opp mot Helseplattformen. Kommunedirektør i Stjørdal, Tor Jakob Reitan, er blant dem som har gitt utrykk for at han ikke er komfortabel med usikkerhetsmomentene rundt den nye Helseplattformen.

Reitan sier til Nea Radio at det for Stjørdal kommune sin del er snakk om 11 millioner kroner i året ekstra, og dette uten at en helt vet hvilke tjenester en får. Medfører det riktighet at tjenestene enda ikke er avklart?

– Det er bestandig knyttet usikkerhet til nye systemer. Men det er viktig å presisere at dette er et system som har vært i drift i mange år i andre deler av verden, så vi vet hva vi får.

Sverige sa nei

Daniel Forslund er leder for innovasjon og utvikling i regionrådet i Stockholm. Han har tidligere uttalt til Nea Radio at en av grunnene til at Sverige vraket løsningen, er at leverandørene de har snakket med ikke har kunnet garantere at pasientdata forblir på svenske eller europeiske servere.

– Helseopplysninger skal lagres i Norge, sier Dehli kontant, og vil utover det ikke kommentere punktene i Forslunds kritikk av systemet.

– Jeg kan ikke kommentere en stockholmsperson sin vurdering av dette.

– I Midt-Norge skal vi ha et system vi ikke har hatt i Norge før, et system som er felles og går på tvers av de forskjellige tjenestene innen helsesektoren. Hun forklarer videre at det de valgte bort i Stockholm var en felles løsning.

– Dermed får man heller ikke den funksjonaliteten som gjør at opplysningene ligger i systemet uansett hvor du får helsehjelp.

Pasienten må kvalitetssikre

Dehli forteller at en ny løsning også etterspørres av pasientene.

– Helsevesenet har mange kritiske overganger og mange har opplevd at opplysningene som er lagret om dem ikke er oppdaterte.

Dermed blir pasienten selv garantist for at alt stemmer, mener Dehli.

– Løsningene vi har nå ivaretar ikke de behovene vi har i dag, og de ivaretar i hvert fall ikke de behovene vi vil få i fremtiden.

Hun legger til at IT-miljøet som bygges opp rundt utviklingen av den norske versjonen av Epic, er en viktig ressurs.

– Dette er kompetanse vi utvikler her og som vi vil beholde i regionen i årene som kommer.

Ønsket modulbasert system

Et annet ankepunkt for svenskene, er at løsningen fra Epic ikke er fleksibel nok. Daniel Forslund etterlyser en modulbasert løsning der elementer som blir utdatert kan byttes ut raskt og nye kan legges til.

Dehli mener at vi enda ikke har kommet langt nok teknologisk til at en slik løsning er mulig.

– Denne teknologien er ikke moden på mange år ennå. Vi må skille mellom hva vi kan få til med utgangspunkt i hvor vi er teknologisk per i dag. Vi kan ikke basere oss på hva vi kan få til om 20 år, men være realistiske på hvilke digitale muligheter vi har.

Systemet antas å koste rundt 3,7 milliarder kroner. Er det verdt det?

– Dette er innføringen av en en digital infrastruktur som skal frakte og lagre helseopplysninger. Det er store kostnader ved det fragmenterte systemet vi har i dag, fordi det er basert på å løse utfordringer på forskjellige steder og koble dem sammen. Det er ingenting som tyder på at den nåværende løsningen er verken sikrere eller rimeligere.

Regionalt

Helseplattformen er et regionalt prøveprosjektprosjekt som gjelder Midt-Norge. Hvorfor utvikles det et eget og regionalt system, i stedet for å gå i gang med å bygge et nasjonalt system med en gang?

– Helseplattformen ble startet da prosjektet En innbygger - En journal ble lansert, forklarer Wenche Dehli. – Da var det naturlig å ta utgangspunkt i å lage et lokalt system.

På landsbasis har 80 % av sykehusene et annet journalsystem enn Helse Midt-Norge.

– Nå er vi der vi er og jeg tenker at innbyggerne og helsepersonell har en unik mulighet til å ta del i en felles journalløsning. Pasientene oppholder seg stort sett i sin egen region, og det blir helt sikkert utviklet løsninger som kobler sammen regionene etter hvert.

– Har dere vært for dårlige til å kommunisere ut hva Helseplattformen egentlig handler om?

– Vi kan alltid bli bedre. Men jeg tror at vi oppleves som at vi stiller opp og er villige til å informere om det vi jobber med. Det er mange som skal føle seg trygge på dette og det må vi sørge for at skjer.