Tidligere denne uka sendte rettighetshavere ut brev til impliserte parter der de uttrykket bekymring for at tamrein skal blande seg med villreinen i Forolhogna.

I hele sommer har det oppholdt seg tamrein innenfor grensene til villreinstammen i Forolhogna.  Nå krever rettighetshaverne at tamreinen drives ut av området.

En av de som fikk brev fra rettighetshaverne var reindriftsdirektør hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Helge Hansen.

Han mener brevet i stedet burde vært sendt til de det virkelig gjelder og legger i et svarbrev til rettighetshaverne med kontaktinformasjon til distriktsstyrene innenfor forvaltningsområdet.

I sitt svar skriver reindriftsdirektøren blant annet at:

En anmodning om å fjerne merket rein fra deres områder bør jo først og fremst sendes reineierne i det distriktet som grenser opp mot deres områder; dvs. Riast- Hylling reinbeitedistrikt. Saken ble dermed slått opp i media i dag lenge før reineierne får mulighet til å respondere på deres henvendelse.  Jeg har heller ikke døgnvakt som gjør at vi kan formidle slike anmodninger fortløpende.

Dere viser samtidig til at deres brev datert 15.10.2013 vedr. fjerning av rein ikke fikk den respons dere ønsket. En kan nesten tro av deres brev at den tamrein som går i deres områder akkurat nå, har gått der kontinuerlig siden 2013. Dette må være feil; den tamrein som var i deres områder på det tidspunkt ble da vitterlig fjernet så fort føreforholdene tillot dette. Etter hva vi har forstått, var villreininteressene orientert om  denne operasjonen.

For øvrig er reineierne på veg ut i området akkurat nå helt uavhengig av deres brev, for å få tak i den rein som pr dags dato er på vidvanke. Slik driving er i seg selv en utfordring, hvor reinflokkene må krysse dalgangen i Rugldalen med fylkesveg, jernbane, hyttefelt, plantefelt og gjerder. På barmark må en ha både flaks og dyktighet for å få med seg alle dyra tilbake.

Nå gjelder det altså av flere grunner å smøre seg med tålmodighet. Arbeidet med restaurering/ fornying av gjerdet langs jernbanen mellom Glåmos og Reitan er i gang. Dette tiltaket er gitt økonomisk støtte fra både Mat- og landbruksdepartementet og Klima- og miljøverndepartementet. Når dette arbeidet er ferdig, er det å forvente at det reinstrekket som går vestover fra reinbeiteområdet og som krysser fylkesvegen og jernbanen i Rugldalen blir sperret. Vaktholdet for reineierne blir dermed mer effektivt , og hvis uhell mot formodning skulle oppstå vil det være mulig å få reinflokker som drives tilbake å bli værende på rett side av distriktets grenser.

I tillegg er det satt i gang tiltak for å skjerme innmarksteigene i Rugldalen mot reinbeiting. Disse teigene har hittil fungert som «magneter» på streifbeitende rein, som i sin tur har vandret videre vestover. Når også disse teigene blir stengt med hensiktsmessige gjerder, vil all erfaring tilsi at reinflokkene kun vil streife gjennom området uten at konflikter oppstår. Det tredje tiltaket som brukes fortløpende, er at man fra reineierhold prøver å slakte ut mest mulig av den rein som har for vane å trekke ut av lovlige områder.

Når det gjelder dagens oppslag i Arbeidets rett hvor noen mener villreinstammen i Forollhogna løper en stor fare for å bli utsatt for tamreingener, ja så må dette i beste fall skyldes mangel på kunnskaper om denne stammens opprinnelse. Som kjent nedstammer villreinflokken i Forollhogna i sin helhet direkte fra forvillet tamrein i likhet med en rekke andre villreinstammer i Norge. Forskere mener det kun er villrein i  Snøhetta-Rondane- Knutshø og Sølnkletten som genetisk representerer den opprinnelige ville fjellreinen, og det er i så fall disse stammene som er unike i den sammenheng, Jf. Terje Skogland 1994.

Utseende,  adferden og beitepreferanser for øvrig er relativt lik enten det er vill eller tam rein.

Med vennlig hilsen

Helge Hansen

Reindriftsdirektør