– Det er rett og slett fordi at vi ønsker å bruke litt tid på denne saken, for den er utrolig viktig for de som bor her, sier Hitterdal, og utdyper:
– Planen i og for seg er å få bygd ut så mye som mulig innenfor de økonomiske rammene som er forsvarlig. Men det er kanskje litt mer forskriften som er det viktige å behandle. Slik at vi gjør det her riktig både for kommuneøkonomien, men ikke minst økonomien for de som bor her og skal koble seg på, sier han.
– Målet vårt er å få med flest mulig på det offentlige avløpsnettet. Det handler jo om å få kostnadene mest mulig ned for de som er med. Og sånn som planen er lagt opp så er det en utrolig stor del av boligene og hyttene i kommunen som kan koble seg på. Og det som vi vil gjøre noen øvelser på framover før vi vedtar det her er jo å se hvordan vi skal ha kostnadsfordelinga på det. Med påkoblingsgebyr, hvor langt kommunen skal grave og ha ansvar, eller hvor langt ansvar de private boligene må ha. Det er en ting vi vil se nøye på før vi avgjør, forklarer ordføreren videre.
Han håper å kunne få fattet et vedtak innen utgangen av året, men sier det også kan stå 2021 på kalenderen før saken er ferdigbehandlet.
– Haster ikke
Holtålen kommune opprettet ei arbeidsgruppe for å se på avløpssystemet i kommunen og hvordan dette kunne utbedres på best mulig måte tilbake i 2017. Det er denne arbeidsgruppa som før sommeren hadde utferdiget sin rapport med forslag til tiltak. Kommunestyret valgte da å utsette saken til etter ferien. Nå er den altså utsatt på ny.
Dag Knudsen (Ap) er en av to politiske medlemmer av arbeidsgruppa. Han er enig i ordførerens vurdering av utsettelsen.
– Det er for at vi skal ha god tid til å behandle saken, slik at vi treffer gode vedtak. Det er ikke noe som i den forstand haster å vedta, men at vi må behandle det godt, sier han.
Kritisk Megård
Pensjonistpartiets Olav Halvor Megård stilte seg bak beslutningen om å utsette saken, men legger ikke skjul på at han er kritisk til planen i dens nåværende form. Han etterlyser flere detaljer.
– Planen slik som den ligger – den må brytes ned på et mer detaljert nivå. Og at kostnadsoverslag fremgår, sånn at beboerne vet hva dette her handler om. At det ikke blir slik som julekvelden på kjerringa, for å si det sånn, konstaterer Megård.
Dag Knudsen er ikke enig i at planen er for lite detaljert.
– Nei, jeg tror ikke det. Den er ganske detaljert, og er ganske omfattende. Så det er viktig at den – før den kommer til endelig politisk vedtak – at den blir godt forankret, ikke bare i det politiske miljøet, men også blant innbyggerne, repliserer han.
Et annet aspekt Olav Halvor Megård etterlyser er statlig bidrag for å forhindre at enten kommunen eller privatpersoner blir sittende med en for stor andel av regninga.
– Vårt motiv i Pensjonistpartiet er at beboerne skal ha lavest mulige utgifter. Og for å kunne oppnå det per dato, så betyr det for Pensjonistpartiet at staten må inn med et mye større bidrag i kostnadene på det her, sier han.
Ordfører Hitterdal ser på et statlig bidrag som svært lite realistisk.
– Jeg tror ikke at det er noen stor sannsynlighet for at staten kommer og bidrar noe mye på det feltet. Ifølge forskriften så er det jo den personen som forbruker forurensning som har ansvaret. På det viset så er kanskje kommunen behjelpelig med å ordne det offentlig som en aktør. Vi har ikke noe krav om det, sånn sett, fordi forskriften går jo på den enkelte bolig, avslutter ordføreren.
Hør intervjuene med Hitterdal, Knudsen og Megård i sin helhet her: