Komitéen for oppvekst i Røros har laget en presentasjon om forvaltningsområde for sørsamisk språk, som nå er sendt ut på høring:

Kommunen kunngjorde for kort tid siden at saken "Forvaltningsområde for sørsamisk språk" er ute på høring. På vegne av komitéen for oppvekst ønsker vi å kort gjøre rede for saken. I kommunestyret i oktober 2015 ble det vedtatt at rådmann Bernt Tennstrand skulle utrede hva som skulle til for å gjøre Røros til en del av forvaltningsområdet for sørsamisk språk.

Saken ble overført til Oppvekstkomitéen i februar 2016. Dette er en viktig sak for kommunen vår, da den sørsamiske tradisjonen har røtter langt tilbake i tid i vår region. Det sør-samiske språket er utrydningstruet og også på UNESCOs liste over verneverdige språk.  Det å være en del av et sørsamisk forvaltningsområde handler i stor grad om å bevisstgjøre om, revitalisere og bevare det sørsamiske språket.

Hva innebærer det i praksis å være et forvaltningsområde?

- Hele den kommunale forvaltningen blir innlemmet. Det er ikke krav om samiske saksframlegg, men samelovens §3-2 setter krav om at kunngjøringer, skjema m.v. skal foreligge på samisk.

- Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk.

- Det vil bli krav om å skilte på to språk på alle offentlige bygninger osv. I tillegg et krav om visuell synliggjøring. Dette betyr ikke at alle veier og stedsnavn skal skiltes på to språk.

- Alle elever skal som hovedregel følge LK06S, dvs samisk kunnskapsløfte. I Praksis er det ikke stor forskjell i læreplanene, men i noen fag kommer noen tilleggspunkter.

- Barnehagetilbudet til samiske barn i distrikt skal bygge på samisk språk og kultur.

- Man skal legge rette for å ha tilgjengelig språkkompetanse ved behov.

Sør-samisk er i stor grad et muntlig språk. Erfaringer fra de andre kommunene sier at det ikke er hensiktsmessig å bruke tid og ressurser på å oversette alle eksisterende dokumenter, men bruke midlene man får fra Sametinget for å skape arenaer i framtiden for å bevisstgjøre språkbrukerne. Snåsa og Røyrvik, som er naturlige kommuner å sammenligne seg med, har valgt å bruke midler nettopp på å skape arenaer for muntlig språkbruk, ikke oversette alle dokumenter. Vi ser for oss at dette vil være et viktig satsingsområde også for Røros kommune.,

I Røros kommune har vi allerede mange forutsetninger på plass, innen flere sektorer, og to viktige aktører er barnehagen samt språksenteret Aajege. Erfaringer fra de andre kommunene sier at barnehagen er den viktigste arenaen for å få liv i det sørsamiske språket. I år er avdelingen nesten full. Det blir spennende å se om interessen i årene framover blir like stor.

Røyrvik og Snåsa kan melde om en udelt positiv følge for kommunen at de har blitt forvaltningsområde. Det har vært en omdømmebyggende faktor for lokalsamfunnet. Ikke minst for befolkningen, men også med tanke på ulike konvensjoner. O m Røros velger å søke om å bli del av Forvaltningsområdet ser vi for oss en prosess med implementering over flere år.

Det er bred politisk støtte i denne saken, og vi tror det vil medføre noe positivt til Rørossamfunnet om vi velger å søke om å bli en del av forvaltningsområdet. Dokumentet er lagt ut til offentlig høring, og alle som har noen synspunkter har anledning til å komme med dem. Høringsfristen er satt til 31. oktober, og det er lagt opp til at saken vil bli behandlet i kommunestyret så snart som mulig etter dette.

På vegne av komitéen for oppvekst

Hilde Fjorden

Saksordfører