Mandag la FN frem sin klimarapport, som er skrevet av 234 forskere fra 66 land. Rapporten understreket at klimaendringene er menneskeskapte og at oppvarmingen går raskere enn før. Hyppigere og kraftigere nedbør, økt tørke og issmelting var blant funnene i rapporten FN la frem.
Rapporten var tydelig på at klimautfordringene må behandles som en umiddelbar trussel, og at det er "kode rød" for menneskeheten.
Stans i oljeleting
Et av tiltakene for å begrense klimaendringene, og som en del partier er krystallklar på at må gjøres, er stans i oljeleting i Norge. Et av partiene som kjemper for dette er Rødt.
- Vi ønsker ingen flere oljeletinger, vi ønsker en naturlig avtrapping av oljeindustrien, og utvikle oss en grønnere industri på andre type områder, sier Rødts 1. kandidat i Nord-Trøndelag, Hanne Lise Fahsing.
En rekke partier har derimot pekt på hvor viktig petroleumssektoren er for arbeidsplassene i Norge. Ifølge Norskpetroleum.no, var om lag 200 000 direkte og indirekte sysselsatte i petroleumssektoren i Norge i 2019. Fahsing sier de ønsker at disse skal bli en del av det nye grønne løftet.
- Dagens oljearbeidere er de som skal bli det nye grønne løftet, omskolere seg og finne nye arbeidsplasser.
- Vi må ha industri i Norge
Fahsing er klar på at man er nødt til å ha industri i Norge, og sier vi blir nødt til å omstille dagens drift til noe som er mer miljøvennlig. Rødts 1. kandidat peker blant annet på skipsverftsindustrien som en mulig.
For bedrifter som Kværner Verdal, vil en eventuell stans i norsk oljeleting bety mye. Verftet på Verdal har over 700 ansatte, og har blant annet stått bak byggingen av Johan Sverdrup-plattformen.
- Vi må ha industri i Norge og, så vi er nødt til å omstille den driften vi har per dags dato, til noe som er mer miljøvennlig. Det ønsker vi at Aker Verdal skal være med på, for det er en stor arbeidsplass i Trøndelag, og ikke minst for lokalsamfunnet Verdal. Vi ønsker at alle de som jobber på Aker i dag skal få nye arbeidsoppgaver, og fremdeles være en stor motor i Trøndelag, sier Fahsing.
Rødt vedtok på sitt landsmøte i mars i år å ikke si nei til en fastsatt sluttdato for norsk olje- og gassvirksomhet. Rødt sa samtidig nei til all vindkraft. Disse vedtakene mente Ap og SV i intervju med Trønder-Avisa, at ga grunn til bekymring. Arbeiderpartiets 1. kandidat i Nord-Trøndelag, Ingvild Kjerkol fra Stjørdal, sa til avisen i mars at disse vedtakene ville svekke norsk industri brutalt.
Økt skatt
På Norstats meningsmåling for NRK for august som ble publisert i går, får Rødt, SV, Sp, Ap og MDG 108 mandater, mens borgerlig side får 61. Tilsvarende mandatfordeling har vært å se over lengre tid, og alt tyder på et regjeringsskifte til høsten.
Både Ap, Sp og Rødt er tydelige på at de ønsker å skattlegge de rikeste mer. Ap og SP skriver i sine partiprogrammer, at som tjener over 750 000 kroner skal betale mer i skatt, mens de med lavere inntekt skal betale mindre.
LES OGSÅ:Slik kan et regjeringsskifte påvirke din lommebok
Rødt har derimot satt grensen enda lavere, og varslet at "inntektsskatten ikke økes for det store flertallet, som har årsinntekt under 6 ganger folketrygdens grunnbeløp". 6 ganger grunnbeløpet tilsvarer i 2021 638 394 kroner.
Petroleumsvirksomheten i Norge har siden oppstarten gitt en verdiskapning på om lag 15 700 milliarder kroner målt i dagens kroneverdi, ifølge Regjeringen.no. Fahsing sier at skattepolitikken til Rødt er annerledes enn hos de fleste andre partiene, og at de gjennom økt skatt til de som tjener mest, skal finansiere tapet.
- Vi ønsker ikke å skattlegge de som tjener opptil 600 000 mer enn det som allerede er i dag, men ønsker å skattlegge ganske mye mer de som tjener mer. Det gjør at vi får til å finansiere velferden, forskning og utvikling på en bærekraftig måte.
Gjennomsnittlig årslønn i Norge i 2020 var ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) på 585 000 kroner, altså like under Rødts grense for økt inntektsskatt.
Hør hele intervjuet med Hanne Lise Fahsing i lydfilen under.