Dette er en kronikk. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik det ser ut ligger det an til å bli en dyr løsning som bygger på gammel teknologi og gamle måter å tenke på. Erfaringene fra innføringen av lignende system i våre naboland tilsier at innføringen blir forsinket, vil bli dyrere enn forespeilet og kan ha problematiske juridiske aspekter ved lagring av pasientopplysninger.

Eierne av Helseplattformen AS er Trondheim kommune og Helse Midt-Norge. De ønsker at flest mulig kommuner i Trøndelag og i Møre og Romsdal tar i bruk systemet for å være med å dele på regningen på om lag 3,5 milliarder kroner pluss de pålydende lisensutgiftene som vil påløpe årlig i de neste 10-20 årene.

For mange kommuner vil de ukjente millionbeløpene til Helseplattformen bety at helsepersonell, som er i pasientnære jobber, må kuttes fordi man ikke har penger på budsjettene til investeringer av den størrelsesorden det er snakk om.

Helseplattformen AS snakker om gevinster ved innføringen av systemet for kommunene både tidsmessig og økonomisk, men det er foreløpig varm luft i tomme rom.

Fagpersoner kritiske

IT-sjef i Trondheim, Bjørn J. Villa, som også er førsteamanuensis II ved NTNU, stilte spørsmål om det er riktig vurdering at en suite-leverandør, altså én leverandør som leverer alle komponenter i en slik løsning, skal stå for prosjektet allerede i 2019.

- Det beste svaret på “Én innbygger – én journal” var nok i 2013 sannsynligvis en helhetlig løsning fra én enkelt leverandør. Men nå i 2019 er dette ikke nødvendigvis lenger tilfelle. Mye har skjedd på 6-7 år - også innenfor Helse IKT. Det er svært risikabelt om vi bevisst eller ubevisst lukker øynene for dette, sa han til Dagens Medisin i 2019.

Kritikken fra Villa understrekes av valget Helseregion Stockholm har tatt med å gå for en modulær løsning og bevisst skrote løsningen fra EPIC Systems som Helseplattformen er basert på.

Kommer samhandlingsløsninger

Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge sa i en kronikk tidligere i vår at det kommer en samhandlingsløsning for ulike journalsystemer i hele landet.

- I neste års statsbudsjett er det foreslått satt av et tresifret millionbeløp til utvikling av en «Helhetlig samhandlingsløsning» der målet er at ulike journalløsninger skal kunne snakke sammen i hele landet, ikke bare i Midt- Norge. Dette vil sikre at alle kommuner i hele Norge kan velge den leverandøren som passer sin struktur best, noe som igjen vil sikre mangfold og innovasjon og ikke minst konkurranse, sa Syversen til Trønderdebatt.

Skroter IKT-gigant

Dette understrekes også av at Direktoratet for E-helse har lagt bort planene om en IKT-gigant for Helse-Norge. Akson ble delt i to av Stortinget i fjor vår.

– Vi fokuserer på å legge til rette for løsninger framfor å peke på løsninger. Det er det viktigste for meg rent personlig i jobben jeg gjør. Å være enveis er ikke alltid en riktig tilnærming, sier avdelingsdirektør Hans Løwe Larsen i Direktoratet for e-helse i et intervju i Kommunal Rapport.

Direktoratet konsentrer seg i første omgang om å legge til rette for en del sentrale grunnkomponenter som helsesektoren trenger, uansett utvikling av andre pasientjournalsystemer.

Det er blant annet tillitstjenester, som innebærer å sikre en trygg identifisering av parter som skal samhandle, definerte grensesnitt som ulike systemer skal kunne snakke sammen gjennom (API-er) og videreutvikle grunndatatjenester som folkeregisteret og helsepersonellregisteret. Samme tankebaner som Helseregion Stockholm har med sitt modulære system.

Hvis det oppleves av kommuner i Midt-Norge som om Helse Midt råselger sitt produkt Helseplattformen så sier det vel sitt om hvor stor tillit de har til at løsningen er den beste og hvor kort tidshorisont de har for å få med seg så mange kommuner som mulig. Så selv om den Midt-Norske elefanten tramper veien flat gjør den ikke nødvendigvis noe med svingene.