Er det medisinske tilbudet ved Øverhagaen helse- bo og behandlingssenter
godt nok?
Bygget ble åpnet i 2020 og det er ferdig 2 etasjer som rommer sykehjems- og HDO (heldøgn omsorg)-
plasser. Inntakskriteriene til de 2 pasientgruppene er helt identiske og vedtatt av kommunestyret.
Det er heller ikke forskjeller i pleie -og omsorgstilbudet som blir gitt. Det er etter vår mening uheldig
at det ikke er differensierte inntakskriterier som klart skiller de 2 ulike tilbudene. Det er heller ikke
tydelige forskjeller i medisinsk tilstand eller pleiebehov som avgjør hvilket tilbud som blir gitt.
Dette betyr at den såkalte omsorgstrappa, som er beskrevet som helt avgjørende for rasjonell bruk
av våre knappe ressurser, her er satt til side. Alle pasienter som trenger tilsyn, hjelp, pleie og
medisinsk behandling på døgnbasis, «sauses sammen». Pasienter med HDO vedtak og
sykehjemsvedtak bor/ligger ved siden av hverandre, ikke i adskilte avdelinger. Dette er problematisk
av flere grunner:
Vi mener de sykeste og mest pleietrengende pasientene skal tildeles sykehjemsplass og et vesentlig
mer ressurskrevende og medisinsk omfattende tilbud enn HDO pasienter. De sykeste skal rett og
slett ha den beste hjelpa. Sykehjemspasienter trekkes 85% av pensjons- og kapitalinntekter og har
ingen kostnader utover dette. Alle medisiner, legetilsyn, pleie, fysioterapi og mat er inkludert og all
informasjon føres i sykehjemsjournal. Vi mener tilbudet til disse fungerer best når det bygges sterk
faglig kompetanse der pleierne jobber med sykehjemspasienter i en samlet enhet.
HDO pasientene har ikke tilsynslege. De skal forholde seg til sin fastlege på samme måte som
pasienter i hjemmesykepleien, og de må være i en slik forfatning at de i samarbeid med personalet
og pårørende, må kunne reise til legesenteret. Disse betaler fast pris for pleie, stell, husleie og
dagpakke som inkluder blant annet mat. Medisinsk oppfølging er ikke inkludert. Pasientene her skal
være mere sjølhjulpne. Når de trenger medisiner/resepter, skal dette ordnes vis fastlege og betales
av pasienten. Preparatene skal rekvireres i legekontorets journalsystem der pasientens medisinliste
blir ajourført. Fastlege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Dvs. gjøre
undersøkelser, ta blodprøver og samhandle med personalet og evt. 2. linjetjenesten. Denne
kommunikasjon og samhandling er ikke etablert. HDO pasientene trenger hjelp til å holde kontakt
med sin fastlege og de betaler egenandel for legekonsultasjon, fysioterapi osv. Vet personalet på
sykehjemmet dette? De må forholde seg til 7 fastleger på Røros og kanskje noen i nabokommunene.
Vet de pårørende dette? Røros legesenter har ingen oversikt over pasienter på HDO plass. Er da HDO
pasientene sikret forsvarlig medisinsk oppfølging slik systemet fungerer i dag?
Vi er kjent med at alvorlig syk og pleietrengende pasient er lagt på HDO plass. Denne skulle altså ha
betalt for legehjelp og medisiner de siste dagene av livet. Sykehjemmets tilsynslege ble tilkalt og
pasienten fikk faglig god og gratis hjelp sjøl om han ikke var fastlege for pasienten. I framtida må
dette løses uten at det forventes dugnad.
Vi mener dessuten at tilbudet må være dynamisk: dersom en pasient med HDO vedtak f.eks. får
hjerneslag og vesentlig nedsatt funksjonsevne i etterkant av dette, må denne overføres til
sykehjemsplass. Slik er det ikke i dag. Dette vil oftest kreve flytting av pasienten til et annet rom,
papirarbeid og nye vedtak.
Det er viktig å få svar på følgende: Hvor mange sykehjemsplasser har Røros kommune nå? Er dette
tallet tilstrekkelig eller er det slik at pasienter med sykehjemsbehov tilbys HDO plass? Dersom
pasienter med dette tilbudet ikke er i stand til å benytte seg av fastlegeordningen, er det ikke faglig
forsvarlig.
En annen grunn til at det bør utarbeides differensierte kriterier for inntak i sykehjem/HDO er den
økonomiske forskjellen mellom tilbudene:
Det må ikke bli slik at kommunen blir mistenkt for å tenke på egen økonomi ved tildeling. Det er
nemlig svært gunstig for kommunen at en velstående pensjonist med løpende stor avkastning på
kapital får sykehjemsplass, og at en minstepensjonist får HDO plass. Problematikken unngås ved
differensierte, faglige kriterier og dette vil gjøre arbeidsdagen vesentlig ryddigere for sykehjemmets
tilsynslege og pleiepersonalet på Øverhagaen.
Forslag til vedtak:
1. Kommunedirektøren sørger for at det utarbeides differensierte kriterier for tilbud om HDO plass
og for sykehjemsplass.
2. Det gjøres endringer slik at de 2 pasientgruppene i minst mulig grad blandes og de ansatte må
bevisstgjøres på forskjellene.
3. Pasient med tildelt langtidsplass må bytte fra HDO- plass til sykehjemsplass og omvendt dersom
det tilkommer vesentlig endring av omsorgsbehov.
4. Kommunedirektøren må utrede og beslutte hvordan journalføring, reseptbestilling og legehjelp
skal organiseres faglig korrekt for HDO pasientene slik at disse får et forsvarlig medisinsk tilbud.
5. Kommunestyret får saken til behandling når arbeidet er gjennomført.