Er det medisinske tilbudet ved Øverhagaen helse- bo og behandlingssenter

godt nok?

Bygget ble åpnet i 2020 og det er ferdig 2 etasjer som rommer sykehjems- og HDO (heldøgn omsorg)-

plasser. Inntakskriteriene til de 2 pasientgruppene er helt identiske og vedtatt av kommunestyret.

Det er heller ikke forskjeller i pleie -og omsorgstilbudet som blir gitt. Det er etter vår mening uheldig

at det ikke er differensierte inntakskriterier som klart skiller de 2 ulike tilbudene. Det er heller ikke

tydelige forskjeller i medisinsk tilstand eller pleiebehov som avgjør hvilket tilbud som blir gitt.

Dette betyr at den såkalte omsorgstrappa, som er beskrevet som helt avgjørende for rasjonell bruk

av våre knappe ressurser, her er satt til side. Alle pasienter som trenger tilsyn, hjelp, pleie og

medisinsk behandling på døgnbasis, «sauses sammen». Pasienter med HDO vedtak og

sykehjemsvedtak bor/ligger ved siden av hverandre, ikke i adskilte avdelinger. Dette er problematisk

av flere grunner:

Vi mener de sykeste og mest pleietrengende pasientene skal tildeles sykehjemsplass og et vesentlig

mer ressurskrevende og medisinsk omfattende tilbud enn HDO pasienter. De sykeste skal rett og

slett ha den beste hjelpa. Sykehjemspasienter trekkes 85% av pensjons- og kapitalinntekter og har

ingen kostnader utover dette. Alle medisiner, legetilsyn, pleie, fysioterapi og mat er inkludert og all

informasjon føres i sykehjemsjournal. Vi mener tilbudet til disse fungerer best når det bygges sterk

faglig kompetanse der pleierne jobber med sykehjemspasienter i en samlet enhet.

HDO pasientene har ikke tilsynslege. De skal forholde seg til sin fastlege på samme måte som

pasienter i hjemmesykepleien, og de må være i en slik forfatning at de i samarbeid med personalet

og pårørende, må kunne reise til legesenteret. Disse betaler fast pris for pleie, stell, husleie og

dagpakke som inkluder blant annet mat. Medisinsk oppfølging er ikke inkludert. Pasientene her skal

være mere sjølhjulpne. Når de trenger medisiner/resepter, skal dette ordnes vis fastlege og betales

av pasienten. Preparatene skal rekvireres i legekontorets journalsystem der pasientens medisinliste

blir ajourført. Fastlege har ansvar for den medisinske oppfølgingen av disse pasientene. Dvs. gjøre

undersøkelser, ta blodprøver og samhandle med personalet og evt. 2. linjetjenesten. Denne

kommunikasjon og samhandling er ikke etablert. HDO pasientene trenger hjelp til å holde kontakt

med sin fastlege og de betaler egenandel for legekonsultasjon, fysioterapi osv. Vet personalet på

sykehjemmet dette? De må forholde seg til 7 fastleger på Røros og kanskje noen i nabokommunene.

Vet de pårørende dette? Røros legesenter har ingen oversikt over pasienter på HDO plass. Er da HDO

pasientene sikret forsvarlig medisinsk oppfølging slik systemet fungerer i dag?

Vi er kjent med at alvorlig syk og pleietrengende pasient er lagt på HDO plass. Denne skulle altså ha

betalt for legehjelp og medisiner de siste dagene av livet. Sykehjemmets tilsynslege ble tilkalt og

pasienten fikk faglig god og gratis hjelp sjøl om han ikke var fastlege for pasienten. I framtida må

dette løses uten at det forventes dugnad.

Vi mener dessuten at tilbudet må være dynamisk: dersom en pasient med HDO vedtak f.eks. får

hjerneslag og vesentlig nedsatt funksjonsevne i etterkant av dette, må denne overføres til

sykehjemsplass. Slik er det ikke i dag. Dette vil oftest kreve flytting av pasienten til et annet rom,

papirarbeid og nye vedtak.

Det er viktig å få svar på følgende: Hvor mange sykehjemsplasser har Røros kommune nå? Er dette

tallet tilstrekkelig eller er det slik at pasienter med sykehjemsbehov tilbys HDO plass? Dersom

pasienter med dette tilbudet ikke er i stand til å benytte seg av fastlegeordningen, er det ikke faglig

forsvarlig.

En annen grunn til at det bør utarbeides differensierte kriterier for inntak i sykehjem/HDO er den

økonomiske forskjellen mellom tilbudene:

Det må ikke bli slik at kommunen blir mistenkt for å tenke på egen økonomi ved tildeling. Det er

nemlig svært gunstig for kommunen at en velstående pensjonist med løpende stor avkastning på

kapital får sykehjemsplass, og at en minstepensjonist får HDO plass. Problematikken unngås ved

differensierte, faglige kriterier og dette vil gjøre arbeidsdagen vesentlig ryddigere for sykehjemmets

tilsynslege og pleiepersonalet på Øverhagaen.

Forslag til vedtak:

1. Kommunedirektøren sørger for at det utarbeides differensierte kriterier for tilbud om HDO plass

og for sykehjemsplass.

2. Det gjøres endringer slik at de 2 pasientgruppene i minst mulig grad blandes og de ansatte må

bevisstgjøres på forskjellene.

3. Pasient med tildelt langtidsplass må bytte fra HDO- plass til sykehjemsplass og omvendt dersom

det tilkommer vesentlig endring av omsorgsbehov.

4. Kommunedirektøren må utrede og beslutte hvordan journalføring, reseptbestilling og legehjelp

skal organiseres faglig korrekt for HDO pasientene slik at disse får et forsvarlig medisinsk tilbud.

5. Kommunestyret får saken til behandling når arbeidet er gjennomført.