Prøvene som leveres inn blir analysert av Rovdata. Resultatene brukes til å overvåke jerv i Norge.
– DNA-analysene gir oss viktig informasjon for å overvåke og kartlegge bestanden, og for å vurdere hvordan den utvikler seg over tid, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata.
Det blir mulig å fastslå om prøven faktisk stammer fra jerv, hva slags individ det dreier seg om og kjønnet på dyret. DNA-analysene kan også fortelle om jerven prøven stammer fra er kjent fra før, størrelsen på reviret og slektskap.
Ta med rene plastposer
De biologiske prøvene fra jerv skal samles inn i perioden 1. januar til 1. juni. Skal du på tur i skog og fjell på nyåret, oppfordrer Rovdata deg til å ha med noen rene plastposer i lomma for å kunne plukke opp prøver.
– Vi vil gjerne ha prøver fra alt av hår og ekskrementer som dere finner i nærheten av et jervespor, så ta med plastposer i lomma på tur. Ikke ta direkte på skiten, men vreng posen rundt prøven, slik du ville gjort med en hundeskit og knyt igjen. Kun én prøve må legges i hver pose. Når du kommer hjem, må du fryse ned skitprøven fram til den skal leveres inn, sier Kindberg.
Hårprøver kan også oppbevares i en pose under turen, men bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem. Husk at hårprøver ikke skal fryses ned!
Lever prøvene til SNO
Alle prøver skal leveres til SNO, som også legger ned en betydelig innsats for å samle inn hår og skit i felt. De registrerer aktuelle prøver i Rovbase og videresender materialet til Rovdata. Alt som sendes inn analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
– Det er viktig å merke prøvene korrekt før du leverer dem til SNO. Navn og adresse på de som fant prøvene må være med, i tillegg til informasjon om sted, dato, kommune og kartreferanse for funnet. Vi legger alle prøvesvar forløpende ut i Rovbase etter hvert som prøvene er analysert, sier Kindberg.
