En rekke kommuner i Norge avholdte i 2016 folkeavstemning om hvorvidt kommunen skulle bestå som egen kommune, eller slå seg sammen med en eller flere nabokommuner.
En av kommunene hvor innbyggerne gikk til valgurnene for å avgjøre kommunens skjebne var Frosta, hvor valget var og slå seg sammen med Stjørdal.
Et knapt flertall på 52,13 prosent stemte for å bestå som egen kommune, mot 46,45 prosent som stemte for sammenslåing. Mange var derfor spente på politikernes syn i saken, og hva de ville stemme over i kommunestyremøtet noen uker senere. Et knappest mulig flertall på 9 mot 8 stemmer i kommunestyret, gjorde at Frosta kommune fortsatt består som egen kommune.
Bryter sitt valgløfte
I forkant av valget i 2019, gikk Frosta Høyre til valg for å avholde en ny folkeavstemning om kommunesammenslåing. Partiet la da opp til at dette skulle skje innen 2023.
- Folket skal avgjøre om vi skal være egen kommune, eller slå oss sammen med andre, skrev partiet i sitt partiprogram.
Saken fortsetter under bildet.
I et kommunestyremøte tidligere i juni, behandlet de folkevalgte Strategidokumentet for inneværende år. Senterpartiet fremmet der en rekke tilleggsforslag, deriblant at Frosta kommune skulle bestå som egen kommune. Tilleggsforslaget falt med 5 mot 12 stemmer, etter at de andre partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre stemte imot.
- Det er ikke på dagsorden om vi skal være en egen kommune, eller ikke. Vi ønsket ikke å vedta et tilleggspunkt vi ikke hadde diskutert i gruppen, sier leder i Frosta Høyre Linn Beate Skogholt.
På grunn av at dere ikke hadde diskutert dette, valgte dere å stemme ned tilleggsforslaget?
- Vi har i forbindelse med budsjettet vurdert det fra år til år. Så fremt vi ser at vi i kommunen klarer å holde en veldig god kommuneøkonomi, og har snudd den trenden, mener vi at Frosta klarer å bestå som egen kommune, sier partilederen videren.
Etter valget i 2019 ble Høyre største parti i kommunestyret på Frosta, og har i dag 6 av 17 plasser i kommunestyret. Sammen med Arbeiderpartiet har de flertall med i alt 11 representanter. De to andre partiene i kommunestyret, Senterpartiet og Venstre, har henholdsvis 5 og 1 representant i kommunestyret i inneværende periode.
Selv om partiet har gått til valg for en ny folkeavstemning, sier partilederen det ikke vil bli noen ny folkeavstemning med det første.
- Vi har vurdert at vi ikke kommer til å gjennomføre det, dette ut fra dagens situasjon på Frosta.
Skogholt mener videre at kommuneøkonomien på Frosta er blitt bedre, og at kommunen nå har hatt en positiv utvikling. Derfor mener hun kommunen nå har et bedre utgangspunkt for å bestå som egen kommune enn tidligere. Hun understreker derimot at Norge utvikler seg, og at det derfor kan bli aktuelt igjen på et senere tidspunkt.
- Verden forandrer seg, dette kan bli aktuelt igjen om 10 år, 20 år, det vet vi ikke. Det er fordi hele Norge utvikler seg.