Trøndersk landbruk ga grunnlaget for 17,4 milliarder kroner i verdiskaping og 20.671 arbeidsplasser spredt i alle kommuner i Trøndelag i 2021. Dette utgjør 8-9 prosent av fylkets økonomi. Primærproduksjon i jordbruk, skogbruk og reindrift utgjør 4,9 mrd av samla verdiskaping, mens foredlingsindustri bidrar med en verdiskaping på 6,6 mrd og de resterende 5,9 mrd er ringvirkninger til samfunnet.
Jordbruket er grunnlag for 12,2 milliarder i verdiskaping fordelt ganske likt på primærledd (inkludert tilleggsnæringer), foredlingsindustri og øvrige ringvirkninger i økonomien. Skogbruket ga grunnlag for 5 milliarder i verdiskaping fordelt med 0,9 milliarder på primærleddet, 2,6 milliarder i foredlingsindustrien og 1,6 milliarder i øvrige ringvirkninger. Reindrift ga grunnlag for totalt 90 millioner kroner i verdiskaping fordelt med 37 millioner kroner på primærledd, 33 millioner på foredlingsindustri og 21 millioner kroner i øvrige ringvirkninger.
Innen primærjordbruket har verdiskapingen gått ned med 1,5 prosent i reelle tall, mens sysselsettingen (enkeltpersoner med hovednæring jordbruk) har gått ned med 3 prosent i perioden 2015-2021. Jordbruksarealet har vært stabilt i sum på fylkesnivå, fordi nydyrking erstatter areal som omreguleres eller ikke drives. Steinkjer og Levanger er de største landbrukskommunene i Trøndelag i volum, men det er Frosta som har desidert høyest verdiskaping pr dekar jordbruksareal. Hovedgrunnen til det er god grønnsaksjord og ikke minst omfattende veksthusproduksjon som her telles med som jordbruksdrift under planteproduksjon. Verdiskaping for de ulike jordbruksproduksjonene fordeler seg slik:
Siden 2015 har de gjennomsnittlige trønderske landbruksprodusentene blitt færre og større i alle driftsformer unntatt for ammekyr, hvor det har vært en økning, særlig av tidligere melkeprodusenter. Utviklingen gir økende produksjonsvolum per årsverk, samtidig som investeringsutgifter og driftskostnader øker.
Innen primærskogbruket eksklusive tilleggsnæring, gikk hogsten ned med 5 prosent i 2015-2021. Prisvekst på trevirke gjorde imidlertid at tømmerverdiene gikk opp med 17 prosent. Sysselsettingen økte med 4 prosent og verdiskapingen med 42 prosent på grunn av høyere tømmerverdier og økt tjenesteproduksjon. Trøndelag leverer 10 prosent av landets industrivirke av gran, og står foran en situasjon der aktiviteten i skogen kan økes betraktelig utfra skogprognoser. Virksomhet relatert til skogbruket økte sysselsettingen med 6 prosent fra 2015-2021, og fortsatte å gå opp i 2022. I skogbruket varierer årlig hogst betydelig ut fra tilgjengelig hogstmoden skog, prisutvikling og en rekke andre forhold som skogeiere vektlegger. For mange skogeiere kan verdien av skogbaserte tilleggsnæringer som jakt og fiske være vel så høy som tømmerverdien.
For reindrift er verdiskapingen beregnet til 34 millioner kroner i Trøndelag i 2021, og dette er 8 prosent opp siden 2015. Relatert virksomhet i Lierne og Røros har også økt i betydning. Arealspørsmål, rovdyrpolitikk og forståelse for reindriftas betydning er store og velkjente utfordringer.
Det er Trondheim kommune som har den desidert største verdiskapingsvirkningen som følge av landbruket i Trøndelag, med Steinkjer og Levanger på de neste "plassene". Ringvirkningene er store i Trondheim og bykommunene med regionsenterfunksjoner, sammenlignet med i andre kommuner med kun kommunal sektor, dagligvare og noe bygg og anlegg foruten landbruket.