Innsamling og analyser av DNA fra skit, hår, urin og vevsprøver er en viktig metode i overvåkingen av jerv i Skandinavia. Siden tidlig på 2000-tallet er det gjennomført rutinemessig innsamling og DNA-analyser over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige.

726 påviste individer i fjor

I 2021 ble det påvist 726 individer i Norge og Sverige ved DNA-analyser, ut fra 2428 fungerende prøver. Det er en økning på 29 påviste individer fra året før.

- Til sammen ble det påvist 322 jerver i Norge i 2021, litt ned fra 339 individer året før. Tilsvarende tall for Sverige var 421 individer i 2021, noe opp fra 381 individer året før. Sytten av individene var påvist med prøver i både Norge og Sverige, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Omkring 400 jerver i landet

Rovdata bruker antall identifiserte individer til å beregne jervebestanden i landet ved hjelp av såkalt romlig fangst-gjenfangst modellering, utviklet av RovQvant. Det samme gjøres for Skandinavia som helhet. Modelleringen tar hensyn til at det er jerver vi ikke finner DNA fra i den årlige DNA-innsamlingen.

- Basert på modelleringen er jervebestanden i Norge og Sverige beregnet til å bestå av 1013-1126 individer i overvåkingssesongen 2021. Estimert antall jerver i Norge var 358-418, forteller Kindberg.

God oversikt

Jervebestanden overvåkes også ved en årlig hiregistrering av jervekull i kjente og nye hilokaliteter over hele landet. I fjor ble det estimert at det var 324-493 jerv i Norge med metoden, ut fra 60 påviste jervekull.

- Når vi sammenstiller resultatene fra begge metodene på landsbasis og skandinavisk nivå, så er overensstemmelsen god. Det er betryggende, og tyder på at vi har god oversikt over bestandsstørrelse og bestandsutvikling for jervebestanden i Skandinavia, sier Kindberg.

På mindre geografiske områder er det imidlertid større usikkerhet i bestandsestimatene som kan medføre at det blir avvik mellom estimatene fra de to metodene.

Påvist flere ganger

I det innsamlede materialet fra 2021 var hver av de 737 registrerte jervene i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland i gjennomsnitt representert med 3,3 prøver. Den geografiske representasjonen synes å være god, med to eller flere fungerende prøver per individ for de fleste regioner og län med en viss jerveforekomst i Skandinavia, med unntak av Norrbotten i Sverige hvor innsamling av DNA-prøver ikke har vært like høyt prioritert de to siste årene (2020-2021).

- Det gjennomsnittlige antall prøver påvist per individ og den geografiske dekningen i jervens utbredelsesområde gir et godt datagrunnlag for bestandsberegninger med romlige fangst-gjenfangst modeller i Norge, sier Kindberg.

Stadig flere vil dele observasjoner av de store rovdyrene i Norge og Sverige. Rapportsystemet Skandobs har mange registrerte brukere. Foto: Andreas Reitan