- Overensstemmelsen mellom de to ulike metodene viser et høyt presisjonsnivå i bestandsovervåkingen av jerv i Norge, heter det i ei pressemelding fra Rovdata.
Fant DNA fra 707 jerver
Genetiske analyser er et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. Siden tidlig på 2000-tallet er det rutinemessig samlet inn og analysert prøver fra jerv over store deler av artens utbredelsesområde i Norge og Sverige.
I en ny rapport presenterer Rovdata nå resultatene fra innsamling av ekskrementer, hår og urin fra jerv i Skandinavia i 2020. Det er også tatt prøver fra døde jerver. Fra 2234 fungerende prøver ble det identifisert 707 jerver i Norge, Sverige og Finland vinteren 2020.
– Av disse ble 339 jerver registrert med en eller flere prøver i Norge, mot 340 i 2019. Tilsvarende tall for Sverige var 381 individer i 2020, mot 415 i 2019. I alt 23 av jervene ble påvist med DNA på begge sider av riksgrensen mot Sverige i 2020, sammenlignet med 21 året før, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Omlag 1000 jerver i Norge og Sverige
- Ved hjelp av en banebrytende "romlig" fangst-gjenfangst modell, utviklet i prosjektet RovQvant, blir identifiseringen av jervindivider fra DNA i tid og rom brukt til å estimere bestandsstørrelse for Norge og Sverige. Jervebestanden i Skandinavia ble med denne metoden estimert til 991 individer, hvorav 631 i Sverige og 378 i Norge, sier Kindberg.
– Vi ser at resultatene er nærmest identiske med estimatene fra hitellingene av jerv i Norge i 2020. God overensstemmelse mellom de to metodiske tilnærmingene er betryggende, og tyder på at vi har meget god oversikt over bestandsstørrelse og bestandsutvikling for jervbestanden i Skandinavia, forteller Kindberg.
God dekning av prøver
På skandinavisk nivå var hver av de 707 registrerte jervene i 2020 i gjennomsnitt representert med 3,2 prøver. Det synes å være en god dekning på innsamling av prøver i de fleste regioner og län med forekomst av jerv i begge land. Unntaket er Norrbotten i Sverige hvor innsamling av DNA-prøver ikke har vært like høyt prioritert i 2020 som de tre foregående årene.
– Dekningsgraden på innsamlede prøver har jevnt over vært god de siste årene. Det gir et meget bra grunnlag for å kunne bruke data fra hele Skandinavia til bestandsberegningene fra den romlige fangst-gjenfangst modellen, utdyper Kindberg.
Kan anslå bestandsstørrelse
Etter å ha presentert minimum bestandsstørrelse fra DNA (det vil si antall DNA-registrerte individer) i mange år, kan overvåkingen nå estimere den faktiske bestandsstørrelsen for skandinavisk jerv; både for Skandinavia som helhet, og innenfor de respektive land, regioner og län.
– Dette er en metode som er utviklet gjennom flere år, og som også kan anvendes for ulv og bjørn. Den gir ikke bare bestandsestimater, men også data på overlevelse, rekruttering og tetthet. Dette er viktige parametere for bestandsutviklingen, som vi nå kan studere nærmere og identifisere eventuelle endringer over tid, forklarer Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
– Sammen med høyere oppløsning i de genetiske analysene, blant annet i form av langt mer presise slektskapsanalyser, kan vi i enda større grad enn tidligere analysere og forstå detaljer i jervens bestandsdynamikk, reproduksjonsbiologi og vandringsadferd, sier Flagstad.