Pride[a] (også kalt gay pride og LHBT-pride) er feiring av skeiv kjærlighet og kjønns- og seksualitetsmangfold.[1] Pride synliggjør grupper som bryter med normer for kjønn og seksualitet, markerer samhold, solidaritet, respekt og toleranse og uttrykker alles rettighet til fritt å leve sin egen identitet. Feiringen skjer ofte i form av parader og festivaler.
I Norge arrangeres en tredjedel av alle Pride av Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.[2] De resterende arrangeres av uavhengige organisasjoner, politiske partier og andre arrangører.
Pride bygger på tre hovedpremisser: at folk skal være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuell diversitet er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan forandres bevisst.
Pride-arrangementene har utviklet seg fra radikale minnemarkeringer og demonstrasjonstog etter Stonewall-opprøret i New York City i 1969,[1] en hendelse som regnes som starten på den moderne homo- og LHBTIQ+-bevegelsen i USA og etter hvert resten av Vesten. Gjennom fellesskap, åpenhet og stolthet har homofile, lesbiske, transpersoner og andre kjempet mot homofobi, forbud og trakassering og for egen frigjøring og likestilling.[1]
Det vanligste symbolet for skeiv stolthet er regnbueflagget. Andre homomerker er gresk lambda-tegn, rosa og svarte trekanter (etter nazistenes skammerking før og under andre verdenskrig) og doble venusspeil og marssymboler. Foto fra prideparaden i Oslo i 2019.
Mens prideparadene i enkelte land er forbudt eller blir forstyrret av religiøse eller høyreekstreme motdemonstranter, har arrangementene i flere liberale demokratier blitt årlige folkefester. I Norge ble den første offentlige markeringen holdt i 1974 i Oslo, der det har vært «homomarsjer» og «Skeive dager» fra 1982. I stolthetsparaden under Oslo Pride i juni 2019 deltok anslagsvis 50 000 personer i opptoget og 275 000 som tilskuere.[3]
Det vanligste symbolet for skeiv stolthet er i dag regnbueflagget. Det ble tatt i bruk i USA i 1978.
