102 gårdsbruk fikk i fjor tilsagn om til sammen 81,3 millioner kroner i tilskudd for å utløse investeringer i driftsbygninger til en samlet verdi av ca kroner 445 millioner I tillegg har Fylkesmannen gitt tilsagn til 65 utviklingsprosjekter fra utrednings- og tilretteleggingsmidlene (UTL-midler) på til sammen kroner 8,8 millioner. Samlet verdi av disse prosjektene er budsjettert til 77 millioner kroner.

Stor økning i investeringene i melkeproduksjon

Det er spesielt melkeproduksjon som er prioritert i forhold til investeringsvirkemidlene til tradisjonelt landbruk, med 65 av 102 tilsagn. Videre er det gitt 29 tilsagn til storfekjøttproduksjon, noe som også er i tråd med fylkets føringer for bruken av midlene fra Regionalt næringsprogram. Tilsagnene innen melkeproduksjon utløser betydelige investeringer. Samlet er investeringene verdsatt til om lag 340 millioner kroner i 2018. Dette er en økning på hele 36 prosent sammenlignet med 2017.

De siste årene har det vært stort fokus på prioritering av små og mellomstore bruk. Dette har satt fart på investeringsplanene på disse brukene. Størsteparten av bevilgningene til melkeproduksjon, nærmere 60 prosent av samla tilskudd, har gått til små og mellomstore bruk.

Innen de grovfôrbaserte produksjonene er det grunn til å anta at en stor andel av investeringsprosjektene mottar noe investeringsstøtte. Dette er imidlertid ikke tilfellet for de kraftfôrbaserte produksjonene. Det gjøres investeringer innenfor disse produksjonene uavhengig av tilskudd, noe som medfører at samla investeringer i jordbruket er høyere enn disse tallene gir uttrykk for.

Landbruksbaserte næringer

Innovasjon Norge har gitt hele 54 tilsagn om til sammen kroner 15,5 mill. til landbruksbaserte næringer. Her er det et stort mangfold av prosjekter som mottar støtte, men et flertall av sakene ligger innenfor kategoriene «Matspesialiteter og landbruksbasert reiseliv». Dette er svært positivt med tanke på å stadfeste og videreutvikle Trøndelag som mat og reiselivsdestinasjon nummer én. Det er også flere søknader innenfor satsingsområdet «Inn på tunet».

Utrednings- og tilretteleggingstiltak

UTL-midlene er framforhandlet av partene i jordbruksforhandlingene og forvaltes av Fylkesmannen i samråd med faglagene i landbruket. Det ble fra Fylkesmannen i Trøndelag gitt tilsagn om nesten 8,8 mill. kroner i UTL-midler i 2018, fordelt på hele 65 prosjekter. Den samla verdien av disse prosjektene er budsjettert til hele 77 mill. kroner. Andelen midler fra oss blir dermed 11 – 12 prosent. Totalt var vi omsøkt for drøyt 14,7 mill. kroner. Midlene representerer et viktig bidrag til å sikre nødvendig fornying og styrking av landbruksnæringa i fylket.

Det er en naturlig sammenheng mellom UTL-midlene og midlene til investeringer. UTL-midlene representerer grunninvesteringer i utviklingen av landbruket og landbruksbasert næringsutvikling. Landbruksnæringa består av mange og små aktører. UTL-midlene gjør det mulig å få i gang større programmessige satsinger for og med næringsaktørene, f.eks. innovasjonsprogrammet Landbruk 21 Trøndelag og Grønn forskning i Midt-Norge. Samtidig gir midlene mulighet for mindre prosjekter i regi organisasjoner i landbruket og kommuner. Bruk av UTL-midlene sikrer «startkapital» for mobilisering, kompetanseoppbygging og utviklingsarbeid for bygde- og landbruksnæringa.

De synlige resultatene kommer når det søkes midler til investeringer og bedriftsutvikling. Disse prosjektene resulterer i nye og oppgraderte fjøs og andre bygninger tilknyttet matproduksjon og bidrar til nye arbeidsplasser innenfor bygdenæringer, f.eks. innenfor reiseliv og Inn på tunet. Vi er heldige i Trøndelag som har mange aktører som ønsker å bidra til å utvikle landbruket. Samtidig er de villig til å legge både egenkapital og arbeidsinnsats inn i prosjektene, i tillegg til at andre aktører, både privat og offentlig, er med og finansierer. Det viser at utrednings- og tilretteleggingsmidlene har stor utløsende effekt.

I årsrapporten for bruken av bygdeutviklingsmidlene i Trøndelag 2018 finner man en opplisting og kort omtale av alle prosjektene som ble sluttrapportert i 2018. Dette gir et godt innblikk i mangfoldet av prosjekter.

Store behov og optimisme

For inneværende år opplever Fylkesmannen fortsatt stor etterspørsel etter UTL-midlene. Vi er for 2019 tildelt kroner 7 510 000. Etter første søknadsfrist har vi mottatt totalt 49 søknader med omsøkt beløp på drøyt 12 mill. kroner. Søknadene blir drøftet med faglagene før Fylkesmannen fatter vedtak. De aller fleste søknader er ferdigbehandlet, og hele 5,7 mill. kroner er tildelt ulike utviklingsprosjekter. Det er ny søknadsfrist den 15. september for de resterende midlene. 2019 er det siste året Fylkesmannen forvalter disse midlene. Fra 2020 er forvaltningen flyttet til fylkeskommunen.

Innovasjon Norge kan også rapportere om fortsatt bra inngang av søknader fra gårdbrukere i hele Trøndelag. Hittil i år er allerede over 60 prosent av tildelt ramme disponert. Dette har sammenheng med at det er flere prioriterte produksjoner som kan søke om støtte sammenlignet med de senere årene. Frem til i fjor gikk det meste av investeringsstøtten til melk og ammekuproduksjon. For 2019 er det i tillegg mulig å støtte korntørker, potet- og grønnsakslager, ombygging av driftsbygninger for sau-, svin- og eggproduksjon samt bygging av gjødselkummer for husdyrgjødsel. Det er også god spredning på søknadene, det er hittil i år gitt støtte til tiltak i 36 kommuner i Trøndelag. Det er likevel de største landbrukskommunene som topper lista, Verdal, Steinkjer, Indre Fosen, Inderøy og Oppdal.

Fortsatt er det ombygging av båsfjøs i melkeproduksjon som har den høyeste prioriteten for investeringsstøtte. Av 80 søknader som har fått tilskudd er 50 melkeprodusenter, og 32 befinner seg i kategorien små- og mellomstore bruk, med 0-30 årskyr i omfang.

Ifølge tall fra TINE er det fortsatt godt over 800 båsfjøs i daglig drift i Trøndelag, trolig mange flere hvis vi tar med båsfjøs i bruk til ammekuproduksjon. Disse kan ikke brukes om 15 år. Noen av disse vil avvikle, men vi arbeider for at de fleste skal fornye driftsapparatet og fortsatt gi arbeid med basis i lokal ressursutnytting. Antallet som må gjøre tiltak på grunn av endring av regelverk er høyt, og vil kreve et målretta arbeid fra forvaltning, virkemiddelaktører, faglag og produsentlag.

Gjennomsnitt støtteprosent ligger på 19 prosent i 2018. Maksimalt kan det utmåles 35 prosent tilskudd. For å få størst mulig effekt av midlene, må det prioriteres strengt. I alle saker gjøres det en vurdering av hvor mye støtte som er nødvendig for at utbyggingen skal kunne gjennomføres innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Tilskudd er ingen rettighet, men skal bidra til risikoavlastning i krevende investeringsprosjekter. Dersom alle skulle få maksimal støtte, hadde kun halvparten så mange bruk kunne motta støtte til risikoavlastning per år.

- De gode søknadstallene viser at det både er optimisme og investeringsvilje blant trønderske bønder, noe vi synes er meget positivt. Det sier også noe om at det er store behov for oppgradering og videreutvikling, og dette omfatter ikke kun de grovfôrbaserte produksjonene. Vi ser også en positiv trend med mange unge søkere. Det lover bra for fremtida i trøndersk landbruk, heter det i ei pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag.