Klima- og miljødepartementet (KLD) har i sitt høringsbrev om foreslått at rovviltnemndene i tillegg til hensynet til husdyr og tamrein, kan legge vekt på «kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn». KLD vil ikke foreslå innført i rovviltforskriften en adgang for rovviltnemndene til å legge vekt på «offentlige interesser av vesentlig betydning,» slik både Bernkonvensjonen art. 9 nr 1 og naturmangfoldloven § 18 bokstav c) lyder.

Departementet begrunner den begrensede henvisningen i rovviltforskriften til naturmangfoldloven § 18 b) og den nye bestemmelsen med at det viderefører tidligere praksis og jus, samtidig som det innebærer en begrenset utvidelse av rovviltnemndenes myndighet.

Et bredt flertall på Stortinget har både i ulveforliket fra 6. juni 2016 og i anmodningsvedtakene 31.januar 2017 forutsatt at de regionale rovviltnemndene er rett myndighet når bestandsmålet er nådd. Bestandsmålet for ulv har vært nådd siden 2009, jf. Innst. 330 S – 2015-2016. Det samme flertallet har forutsatt at da skal bestandsregulering finne sted, og at det skal legges vekt på hensynet til aktiv bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Slike bredere samfunnshensyn ivaretas av naturmangfoldloven § 18 bokstav c) og er inntatt både i naturmangfoldlovens og rovviltforskriftens formålsbestemmelse.

-Vi mener dagens naturmangfoldlov § 18 ivaretar de hensyn Stortinget har forutsatt skal tillegges vekt i den brede interesseavveiningen som skal skje når bestandsmålet er nådd. Bestemmelsen er en kopi av Bernkonvensjonen. Det er den forskriften departementet har laget med hjemmel i viltloven § 12, en bestemmelse fra 1981 og opphevet i 2009, som i dag begrenser de regionale rovviltnemndenes myndighet på en uakseptabel måte. Departementet skulle senest etter rovviltforliket i 2016 ha endret forskriften, i tråd med naturmangfoldloven § 18, skriver partene i ei pressemelding.

- Dagens rovviltforvaltning er ganske annerledes enn for flere tiår siden, og det har vært et viktig grep fra Stortinget å gi de regionale rovviltnemndene forvaltningsansvaret når bestandsmålet er nådd. Da må rovviltnemndene også kunne ta de hensyn som både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen oppstiller. Departementet viser med sitt høringsbrev en kritikkverdig mangel på tillit til rovviltnemndene, som undergraver det samspillet Stortinget har etablert mellom staten og de berørte regioner.

- Vi forventer at Stortinget snarest rydder opp i de rettslige rammer som skal gjelde for rovviltforvaltningen, heter det i ei pressemelding fra NORSKOG, Norges Skogeierforbund, Norges Jeger-og Fiskerforbund, Norsk Sau og Geit og Utmarkskommunenes Sammenslutning.