Under torsdagens formannskapsmøte var det reviderte forslaget til boligsosial handlingsplan for 2019 til 2023 opp til diskusjon. Det en omfattende handlingsplan som er jobbet godt med over tid og handler rett og slett om boligfremskaffelse, det ble lagt fokus på å finne riktig bolig til riktig person, på riktig sted.
Renate Bjørshol skrøt av handlingsplanen og fremhevet at dette er nok et område som de er veldig stolte av, hun forteller kort og enkelt hva handlingsplanene går ut på:
- Boligsosial handlingsplan handler om kommunen som bistår vanskeligstilte på boligmarkedet, slik at alle får en mulighet til å bo i egen leid eller eid bolig. Bolig er et grunnleggende menneskelig behov og det er en menneskerett å bo ordentlig, forklarer Renate Bjørshol.
Da Bjørshol snakket fra talerstolen vektla hun hvor viktig denne boligsosiale handlingsplanen er og understreket at selv om vi har få bostedsløse på Stjørdal, er en enhver bostedsløs en for mye. Hun utdyper:
- Vi vet det er en del som har problemer med å bo, rett og slett. Vi vet det er en del som har store utfordringer med boevnen sin, og den boligsosiale støtter opp under dette ved blant annet å støtte folk i og utvikle en boevne. Men så vet vi at det finnes grupper som alltid vil ha problemer med å bo ordentlig, da må vi også ha boliger som er tilpasset hard bruk.
Hør hele intervjuet med Bjørshol her:
Eget politisk stempel
Selv om planene mottar mye skryt er det ikke å komme unna at politikerne ønsket og komme med sitt eget preg på planen. Bjørshol foreslo derfor noen endringer hun ønsker å få med i handlingsplanene. Endringene inkluderte bruk av hele kommunen og benytte seg i høyere grad av det private markedet, i stedet for bare kommunalt eierskap:
- Vi tror det er flere steder i Stjørdal som kan være velegnet for eksempel bosetting av flykninger, enn bare akkurat ned i sentrum. Derfor synes vi det er naturlig å innarbeide det inn i planen, sier Bjørshol.
- I tillegg har kommunedirektøren i sitt forslag ønsket å ha et større fokus på kommunalt eierskap og nedtone privat innleie. Det er vi uenige i. Målgruppen for boligsosial handlingsplan er veldig vid, det handler om alt fra ungdommer som sliter med å komme seg ut i markedet til personer med store personlige problemer og rusproblemer, forteller hun og fortsetter:
- Vi mener man bør differensiere behovet for kommunalt eierskap utfra hvilke grupper vi retter oss inn mot. Det private markedet er veldig velegnet for å håndtere store svingninger i behov for leiligheter, som blant annet i bosetting av flyktninger.
- Rådet for folk med nedsatt funksjonsevne hadde handlingsplanene til behandling og de ønsket å få igjennom det med tidlig brukermedvirkning i alle prosjekter. Det har vi også ønsker at rådmannen skal ta med inn i sitt forslag, sier hun.
Bjørshol endte opp med medhold i alle punkter ved voteringer, dog var det litt uenigheter; fire av punktene ble enstemmig vedtatt og to ble vedtatt 9 mot 2. Anja Ristad forslo også en endring hvor hun oppfordret til å ta kontakt med Trondheim og Malvik, for å forhøre seg og gjøre seg kjent med deres praksis. Ristad fikk også medhold i sitt forslag.
Utfordring – må tilfredsstille alle brukergrupper
Utviklingen av en boligsosial handlingsplan som skal tilfredsstille alle målgrupper innebærer store utfordringer. Mye fordi det er så mange ulike grupper med forskjellige behov:
- Utfordringen ligger først og fremst i å finne en plan som dekker alle behovene til alle målgruppene, siden de er så varierte i behov, avslører Bjørshol.
- Det er klart at noe har livslangt behov for oppfølging og for bistand til sin boevne, mens noen for eksempel har bare behov for et startlån og i løpet av to til tre år være selvgående selveiere i boligmarkedet. Så det å finne spisset løsninger mot hver enkelt brukergruppe er det viktige her, avslutter hun.