Mølmannsdalen er et av de beste rekreasjonsområdene i Røros. Mange har vært skeptisk til fylkesmannens forslag til verneplan fordi det vil begrense bruk av området til idrettsarrangementer.

I vedtaket heter det at vernebestemmelsene må tilpasses slik at området kan ivaretas som det populære tur- og rekreasjonsområdet Mølmannsdalen er og med muligheter for tilpasset tilrettelegging som slik bruk krever.

Unntak for å ta ut mose

Under generelle unntak fra vernebestemmelsene foreslo Jens Ivar Tronshart fra Arbeiderpartiet et nytt punkt om unntak for spredt uttak av mose knyttet til tamreindrift. Dette punktet fikk også full tilslutning.

Ordfører Hans Vintervold er ikke redd for begrensningene og tror Mølmannsdalen fortsatt kan brukes omtrent som i dag:

Kommunen har følgende kommentarer til vernebestemmelsene:

§ 2. (geografisk avgrensning)

Fylkesmannen har tidligere vært i kontakt med kommunen i forhold til avgrensning av området. Det ble da foretatt en justering for å komme utenfor der kommunen driver vannboring ved Håelva (Blestermyrbekken). Justeringen ble ikke helt i tråd med kommunens behov for brønnplassering. Dette krever en mindre justering i forhold til plasseringen av brønner. Det er allerede etablert en brønn innenfor foreslåtte vernegrense, samtidig som det er overveiende sannsynlig at det vil bli etablert enda en i samme område. Det blir også behov for å etablere adkomstveier til disse brønnene, og dette er å anse som lite forenlig med vernet. Kommunen anser det derfor som at beste løsningen er å flytte vernegrensen noen meter lengre øst. Alternativet er at denne type tiltak tas med under generelle unntak fra vernebestemmelsene. Forslåtte endring er vedlagt på eget kart.

§ 3. (vernebestemmelser)

a) Det må åpnes for at forvaltningsmyndigheten, i samråd med grunneier kan iverksette hogst av ved innenfor reservatet til å dekke nødvendig forbruk i Kroktrøbua, Fløtarbua, gapahuken og eventuelle rasteplasser som ved Mølmannsdalsgården og ved hengebrua (Dalselva). Dette kan eventuelt også kombineres med uttak av uønskede treslag som kan avvirkes over tid. I tillegg er det bjørkrøster som for eksempel ved Kroktrøbua som tåler vedhogst.

§ 5. (regulering av ferdsel)

b) Forvaltningsmyndigheten bør gis anledning til å kunne regulere bruken også av stier. For eksempel kan det være aktuelt å begrense sykling og ridning permanent eller i perioder på enkelte stier av hensyn til slitasje eller til andre brukere. Eventuelt at dette tas med i § 9, ved å kalle paragrafen (skjøtsel og tiltak).

§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)

d) I tillegg til vedlikehold og drift av bygningene på Mølmanndalsgården må det også tilføyes «tilsyn» og «bruk» av bygningene. Dette klargjør at det kan foregå motorferdsel i forbindelse med utleie, tilstelninger og kommunens bruk av bygningene (slik som i dag). Motorferdselen har også i dag vært begrenset til høgst nødvendig. Ser at dette er påpekt i verneplanen, men kan med fordel også synliggjøres i forskriften.

§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)

a) motorferdsel i forbindelse med utkjøring av ved, materialer og utstyr til buer vil bli utført/iverksatt av forvaltningsmyndigheten i samråd med grunneier. Det forventes at dette ikke behøver å dispensasjonsbehandles. Ved Nordre Dalstjern står det også en handicap-do som kommunen har ansvaret for. Denne har fungert dårlig og krever en annen form for tilsyn/oppfølging. Det kan også bli vurdert en annen do-løsning som kan medføre behov for tømming. I så fall vil dette medføre behov for motorferdsel.

§ 11. (forvaltningsmyndighet)

Røros kommune har kompetanse og lang erfaring med slik forvaltning på bakgrunn av at kommunen allerede har forvaltningsansvaret for 5 andre naturreservat og et landskapsvernområde. Det forventes derfor at kommunen får tilbud om dette. Dette vurderes også å være mest hensiktsmessig i forhold til nærheten og lokalkunnskapen.