Det er en ny rapport utført av NIVI Analyse på oppdrag fra Statsforvalteren i Trøndelag som nå har kartlagt samarbeidet i trønderske kommuner.

I alt er det registrert nærmere 290 formelle samarbeidsordninger, inklusive kjøp og salg av tjenester mellom kommunene. I rapporten som nå er lagt fram peker NIVI på at det er behov for justeringer i måten kommunene samarbeider.

Stort mangfold

I følge rapporten har Trøndelag til dels store forskjeller i vekst og utvikling i kommunene. Totalt 15 kommuner har et folketall under 3200 innbyggere.

– Det finnes ingen fasit på hvordan man skal løse utfordringene i kommunene, mener leder i KS, Ole Herman Sveian.

Samarbeidet foregår oftest rundt spesialiserte tjenester, som for eksempel legevakt, brann, barnevernsvakt og andre tjenester som trenger høy grad av faglig kompetanse.

– Såkalte tunge tjenester, for eksempel helse og omsorg, skole og lignende, løser kommunene stort sett på egenhånd.

Han mener at en av grunnene til at det er færre formelle samarbeid mellom trønderske kommuner nå, er at flere kommuner slo seg sammen da trøndelagsfylkene ble til et Trøndelag.

– Mange av disse kommunene hadde allerede samarbeid. Når disse da ble en kommune, fortsatte dette, naturligvis.

Interkommunalt samarbeid kan bidra til desentralisering, i følge Sveian.

– Det at mindre regioner går sammen om å løse oppgaver, gjør at de kan finne løsninger nærmere der folk bor enn om de ikke klarer å løse det selv.

Jenssen forventer økt krav til fornying

– Det er bra at kommunene samarbeider tett for å løse viktige oppgaver for sine innbyggere. Det er noe vi har sett viktigheten av også under koronapandemien. Men spørsmålet er fortsatt om kommunenes samarbeid er rigget på en mest mulig hensiktsmessig måte og på de rette områdene, sier statsforvalter Frank Jenssen.

– Jeg håper vi får til en diskusjon om hvordan kommunene fremover kan jobbe med forpliktende samarbeid på flere av områdene som skal gi gode tjenester til innbyggerne og videre utvikling av både det enkelte lokalsamfunn og Trøndelag som sådan. De demografiske utfordringene fremover – med flere eldre i forhold til den yrkesaktive befolkningen – gjelder alle kommuner, og stiller økt krav til fornying og omstilling, sier han.

I undersøkelsen går det fram at nesten samtlige administrative ledere forventer økt interkommunalt samarbeid fremover. Lederne i de minste kommunene sier dette tvinger seg fram som følge økte krav til økonomisk innsparing, nødvendig fagkompetanse og flere kompetansekrevende oppgaver. Men også ledere i flere av de største kommunene, inkludert kommuner som har vært gjennom kommunesammenslutning, peker på økende behov for samarbeid for å løse kommuneoppdraget.

Bruk rapporten

– Mer spissede og forpliktende samarbeid på viktige områder kan være en farbar veg. Jeg oppfordrer kommunene, og de interkommunale politiske rådene, til å ta tak i det kunnskapsgrunnlaget NIVI-rapporten gir oss, som et grunnlag for en diskusjon om videreutvikling av det viktige interkommunale samarbeidet i fylket. For de som ønsker å ta initiativ til å danne større kommuner finnes det både økonomiske ordninger og bistand å få fra statsforvalteren, sier Jenssen.

Rapporten skal presenteres for kommunedirektører og ordførere under Arena Trøndelag 18. februar. Deretter blir den blant annet presentert for regionrådene i Trøndelag, KS og regionale statsetater.

Hør intervjuet med Ole Herman Sveian i avspilleren under: