- Det er tøft å reise ut dit, men vi har valgt å gjøre det fordi det gir et samhold med personer i samme situasjon. Det har vært med på å gjøre denne dagen litt lettere for oss.
Det sier Jon-Inge Andy Sogn, om hvorfor han og familien hvert år drar til Utøya. Kun kort tid entret han båten, og med kurs mot øya i Tyrifjorden.
11 år har gått siden Jon-Inge og Linda mistet datteren sin på Utøya. Isabel Victoria Green Sogn var en av de 69 som døde på Utøya denne julidagen for 11 år siden.
Isabel ble kun 17 år gammel.
- Hun var en sprudlende jente som hadde funnet sin ting og det var å drive med politikk og dans. Hun var veldig opptatt av rettferdighet og likestilling. Hun var en glad og fornøyd jente, minnes pappa Jon-Inge sin datter. En datter som fikk mye ros for sin innsats i AUF, og som var leder for Stovner AUF og styremedlem i Stovner Arbeiderparti.
På camping i Strømstad
Familien hadde ordnet seg en fast plass på Lagunen Camping i Strømstad i Sverige, litt under to timers kjøring fra hjemmet på Høybråten utenfor Oslo.
LES OGSÅ:Kommentar: Vi skulle «aldri glemme», hvorfor glemte vi?
En ukes tid før angrepet var familien samlet på campingen i Sverige, før de reiste hjem en tur for å feire bursdagen til storesøsteren den 16. juli. Dagen etter dro familien ned til campingen igjen, mens Isabelle dro ut på Utøya den 18. juli.
- Isabelle hadde vært med oss den siste uka. Hun var en campingjente, forteller Jon-Inge. Den 22.juli, mens familien var ute og spiste med noen venner, fikk de nyheten om skytingen på Utøya. Familien kjørte etter hvert først til det som nå heter Thon Hotel Oslofjord, hvor familien fikk beskjed om å kjøre videre til Sundvolden.
Mangelen på hjelp
Jon-Inge forteller at det i den første perioden etter angrepet var veldig mye informasjon, og mange som ønsket å hjelpe familien. Jon-Inge fikk hjelp i ettertid av det som skjedde.
- Jeg hadde en psykolog som ikke fungerte helt for meg, så det gikk litt i selvterapi med blant annet Støttegruppen og gjengen der. I etterkant av terrorangrepet opprettet Jon-Inge, sammen med Lisbeth Røyneland, en lokal støttegruppe. Denne skulle fungere som undergruppe til den nasjonale Støttegruppen etter 22. juli, og er en av flere undergrupper i dag.
Røyneland mistet datteren Synne 22. juli, og er i dag leder av støttegruppen.
Selv om det i starten var mye informasjon, har ikke hjelpen til de berørte vært god, forteller Jon-Inge. - Det har vist seg i etterkant at det er utrolig mange som ikke har fått den hjelpen de burde hatt. Det er mange som har slitt og sliter med ettervirkninger.
Du kjenner sikkert til en del via Støttegruppen?
- Vi vet om mange som har slitt og som ikke har fått hjelp. Det gjelder spesielt mange i og rundt regjeringskvartalet. Noen av de som jobbet ved de forskjellige departementene fikk hjelp, men det var også noen av de som befant seg i området som falt litt utenfor systemet.
LES OGSÅ:Mener yrkesfagtilbudet er for dårlig - valgte sykepleien
Personvernet for strengt
Sogn mener det er viktig at det blir satt ned et utvalg for slike hendelser, slik at man da vet hva man skal gjøre for å nå ut til personer i lignende hendelser. Samtidig mener han personvernet er ganske sterkt, og at det derfor hindrer nødvendig informasjonsflyt.
- Man vet om folk som har meldt om ting, men de opplysningene blir ikke gitt ut til de som skulle trenge dem, og det fordi personvernet slår inn, sier Sogn, før han videre mener at det er for få plasser innenfor psykiatrien:
- Folk jubler nesten om de har fått tilbud om en plass, fordi det nesten er som å vinne i lotteri.
Jon-Inge er ikke i tvil om at personvernlovgivningen har hindret nødvendig hjelp. Han understreker at det samtidig handler om tilbudet på plasser, slik at folk får rett hjelp til rett tid.
- I dag har vi en kjempeutfordring og mye å gjøre.
Avslutningsvis mener han man i dag har kommet et steg på veien med los-funksjonen, som ble etablert for de berørte etter 22. juli. Der bistår de regionale RVTSene (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress) den nasjonale Støttegruppen i å synliggjøre tilbudet om los-funksjon overfor de berørte.
Hør hele intervjuet med Jon-Inge Andy Sogn i lydfilen under.