I mange år har Jeanette Wagelid gått rundt og tenkt på å starte et klatresenter, før drøyt et år siden ble drømmen realisert da hun startet Grip klatresenter avdeling Stjørdal. Resultatet er en stor buldrehall med mange ulike løyper i varierende vanskelighetsgrad, i tillegg til både led-vegg og topptau-vegg.
- For det første må jeg jo bare si at jeg synes det er helt fantastisk å få starte opp med en aktivitet jeg synes er råkul. Det er en aktivitet som favner mange. Det å være med på å skape aktivitet for andre, som skaper glede i andres hverdag synes jeg er helt fantastisk. Det angrer jeg ikke et øyeblikk på at jeg har gjort, forteller Wagelid.
- Dette er noe jeg har tenkt på i mange, mange år. Jeg flyttet til Stjørdal 13-14 år siden og var med på å bygge opp Stjørdalshallen og har designet veggen der. Jeg har vært med på å starte klatreklubb her og vært med på å starte miljøet, fortsetter hun.
Saken fortsetter etter radiointervjuet
Sykdom ble starten på drømmen
Hun forteller at Stjørdal i flere år har hatt en klatrevegg, men det som har vært et savn er en ordentlig buldrehall. Å buldre betyr at man klatrer i lav høyde uten tau hvor tykke madrasser er plassert på gulvet for å sikre at man ikke skader seg ved et eventuelt fall.
Buldring kan derfor være en fin aktivitet for de som ønsker å prøve seg i klatreidretten, men kanskje fortsatt er litt skeptisk til topptau-klatring eller led-klatring. Buldringen kan på et sett og vis gi et tryggere startgrunnlag hvor man føler en større kontroll og kan utforske sporten i sitt eget tempo og nivå.
- Akkurat den muligheten hadde vi ikke her på Stjørdal. Så da ønsket jeg å starte denne aktiviteten. Etter at jeg hadde hatt en periode hvor jeg var sykmeldt og arbeidsledig fikk jeg muligheten av NAV til å starte og sette i gang dette prosjektet. Hvis jeg fikk prosjektet godkjent av Proneo, skulle jeg også få godkjenning av NAV til å gå videre. Og det gjorde jeg, smiler Wagelid.
- Da brettet jeg armene opp og jobbet timevis med å planlegge dette klatresenteret og leite etter investorer, til slutt fant jeg Arve Stavø og Grip-kjeden i Trondheim, som ble med som investorer til å bygge dette senteret. Etter det var jeg med på hele prosessen; planlegging, bygging, snekring med mer. En fantastisk prosess å ha vært igjennom, legger hun til.
Tilbyr aktivitet for alle aldre
Senteret tilbyr en rekke aktiviteter, hovedattraksjonen er selvfølgelig buldreveggene som består av fem meter høye vegger med tykke madrasser plassert under. Til tross for at det er et ganske «lite» senter er det et stort buldreareal med mange ulike nivåer og løyper. Klossene byttes jevnlig for vasking og opplegging av nye ruter.
Videre inn i hallen finner vi et klatrerom med klatreruter på en åtte meters høy vegg, hvorav 10 av veggene har noe som kalles en autobelay. Å klarte med en autobelay betyr at man ikke trenger en partner som sikrer og derfor kan klatre selvstendig. Den strammer linen etter hvert som du klatrer og firer deg ned når du har kommet på toppen. Klatreveggen består av både topptau og led-vegger, men for å klatre i disse trenger man brattkort og/eller topptau-kurs. Grip Stjørdal tilbyr kurs i begge disse.
- I tillegg til veggene har vi også vært så heldige og nå få et styrkerom. Der er det mulighet til å trene styrke slik at man blir sterkere og kan holde på mer med klatring eller hardere buldring. I andre etasje har vi fingerbrett til å trene fingre, kroppshevinger, styrke og ikke minst matter man kan tøye litt på. I tillegg har vi noe som kalles en «moonvegg» som er koblet opp mot en app som lyser opp hvilke klatretak du har lov til å bruke. Men den er for spesielt interesserte. Den er i en 40 graders vinkel og er kjempehard, opplyser Wagelid.
Senteret tilbyr gruppetreninger i alle aldre, alt fra små barn til voksne:
- Det er høy aktivitet her på ettermiddagene med både barneklatring, ungdomsklatring og voksenklatring. Vi holder også workshops innimellom, da kan folk komme å få litt innputt på teknikk og hvordan det fungerer. Det skaper en enda større mestring, sier Wagelid.
- Vi har også tilbud til skoler og barnehager. Barnehager kan komme og leke i klatrerommet, hvor vi har det vi kaller for en barnesopp. Den er i underkant av to meter høy og er rett og slett et lite, lukket hus som ungene kan klatre opp i alle vinkler og ta snarveien ned sklien. Det passer stort sett for barn fra to år og oppover, så vi har klart å skape noe for alle aldre, legger hun til.
Da NEA var på besøk hos Jeanette på Grip var det nettopp en skole som var på besøk. Elever fra tredjeklasse ved Ole Vig videregående skole var på Grip i forbindelse med fagdag i gym. Førstegangsklatrerne Tonje Skei og Petter Steinvikaune forteller om hvordan de opplevde å klatre i veggen:
- Det var veldig artig. Det er første gang jeg prøver og jeg synes det var ganske gøy å få prøvd det ut med skolen når det er flere rundt oss, forteller Tonje Skei.
- Det ga litt mersmak. Jeg er ikke så glad i høyder, men litt gøy var det, ler hun.
- Det er jo noe annet enn vanlig gym på skolen. Det er noe nytt vi prøver og det er ikke alltid vi får lov til å prøve noe sånt. Det var ganske gøy synes jeg i alle fall, sier Petter Steinvikaune.
Hør Tonje og Petter snakke om sin første klatreopplevelse her:
Umiddelbar kjærlighet for klatring
Jeanette har lang fartstid i klatremiljøet og har hele 25 års erfaring med seg fra idretten. Selv om hun bodde i Finnmark på det tidspunktet, var det faktisk i Trondheim at kjærligheten for klatring fikk liv:
- Jeg ble bitt av basillen i 1994 og tro det eller ei, men jeg ble bitt i Trondheim. Min søster studerte i Trondheim og jeg var på besøk, så tok hun meg med på et lokalt klatrefelt i Trondheim. Jeg ble hektet tvert, smiler hun.
- Jeg reiste hjem til Finnmark og startet klatrekarrieren min der. Jeg har holdt på jevnt og trutt, med unntak av perioder i svangerskap, men ellers har jeg holdt på jevnt og trutt med varierende intensivitet de siste årene. Det er en aktivitet som er livsvarig. I dag har jeg blitt bestemor til to og de holder på. Så nå holder egentlig alle fire generasjonene på. Det yngste barnebarnet mitt på tre år klatrer og buldrer, hun elsker det. Han på ni år elsker det også, barna mine som er alt fra 20 til 30 år klatrer, jeg klatrer og inn døren nå kom min far på 75 som også fortsatt klatrer. Det er en aktivitet for alle uavhengig av alder, understreker hun.
Det er en fin familieaktivitet fordi det finnes så mange ulike nivåer og vanskelighetsgrader, det finnes en rute for alle; fra nybegynner til dreven klatrer. Som hun selv forklarer, det er vanskelig å ta med seg fireåringen på en joggetur – men i klatrehallen kan hele familien holde på med samme aktivitet. Det er også flere sofagrupper i lokalet som egner seg godt til spise -og drikkepause. Det er en idrett som er lett å komme inn i, fordi det man kan starte på sitt eget nivå:
- Det fine med det er at inne i miljøet så er det veldig positivt. Vi hjelper hverandre med å løse ting, vi heier på hverandre og det er nesten som ha sin egen scene for seg selv hvor de andre sitter på gulvet å ser på deg. Enten klarer man det ellers så feiler man, men man gir tips og råd til de neste om hvordan man kan klare å nå toppen, sier Wagelid.
- Noen ganger når vi løser utfordringer så er det jo slik at på første forsøk så klarer man det ikke, men etter mange forsøk så klarer man det til slutt. Og da er det ikke bare vi selv som jubler men også alle andre som heier på oss og sier «kult, skikkelig bra». Så det er en veldig positiv aktivitet, avslutter hun.