– Bakgrunnen er at vi vet jo at det med demens og hukommelsesproblematikk rammer et stort antall eldre. Demenssykdommen er en tøff og vanskelig sykdom for den som rammes, og den defineres i tillegg som en stor pårørendebelastning, forteller Ranveig Megård Aas. Hun er sykepleier og leder for hukommelsesteamet i Holtålen kommune.

Hun forteller at kurset handler om å gi pårørende mer kunnskap om sykdommen og bedre forutsetninger for å håndtere situasjonen den dagen en av ens kjære utvikler demenssykdom, samt å tilby et nettverk for mennesker som befinner seg i samme type situasjon.

– Pårørendeskolen har jo som målsetting å gi pårørende til personer med demens økt kunnskap om sykdommen. Så første kvelden gikk på det temaet. Så er det viktig å gi grunnlag for at pårørende bedre kan takle situasjonen sin overfor nær familie og venner. Det er viktig å bedre kvaliteten på samværet med den personen som har demens, både i hjemmesituasjon og på institusjon. Og det er viktig at pårørende får bedre informasjon om hva som finnes av forskjellige tjenester i kommunen, at man vet hvem man kan kontakte for å få hjelp og hva slags hjelp vi kan gi, utdyper hun videre.

Fremtidsfullmakt

Første kurskveld omhandlet det rent medisinske aspektet av demens. Lege Åse Ingeborg Borgos var tilstede og fortalte. Den andre kurskvelden omhandlet kommunikasjon, med helsefaglig rådgiver i Melhus kommune, Roger Santokhie som innleder.

Og denne tredje torsdagen omhandlet det juridiske aspektet. Advokat – og tidligere ordfører i Melhus – Gunnar Krogstad var kveldens innleder.

– Jeg snakker mest om fremtidsfullmakt. Det vil si at du i dag kan skrive en fullmakt som regulerer hvem som skal håndtere dine økonomiske og personlige interesser den dagen du eventuelt blir dement eller på annen måte blir satt ut, for å bruke det uttrykket, forteller Krogstad.

Han forteller at det verserer mange eksempler på slike fullmakter som ikke har blitt godkjent fordi folk har skrevet dem uten juridisk bistand.

– Det har vært mye skrevet om det i aviser og på nett, osv. Og da gjerne eksempler på situasjoner der det ikke har gått så bra, altså at en fremtidsfullmakt som man har skrevet selv kanskje ikke er gyldig. Og så har de ikke fått solgt det huset de tenkte de skulle selge. Eller at de i det hele tatt ikke har hatt fremtidsfullmakt, og måtte gå veien om et vergemål, og så var det ting som skar seg i den forbindelse, beretter han videre.

Krogstad oppfordrer alle på det sterkeste å få utferdiget en juridisk holdbar fremtidsfullmakt.

– Jeg vil anbefale alle å sørge for å ha en fremtidsfullmakt. For det er jo en forsikring for at du i framtida blir tatt hånd om økonomisk selv om du muligens kan bli dement, understreker han.

Megård Aas stiller seg bak rådet fra advokaten.

– Jeg tror det er kjempeviktig, og jeg tror det er viktig å tenke på det ganske tidlig i livet. At det kan være greit å ha en sånn fullmakt klar. Å ha tenkt gjennom ting. For det er så viktig den dagen du eventuelt ikke kan være med å bestemme hvordan ting skal være, sier sykepleieren.

Den fjerde og siste kurskvelden er torsdag 15. oktober. Da kommer Sigrid Mesloe for å fortelle om det å være pårørende til mennesker med demens. Stedet er Rallaren i Hovet i Ålen.

Hør hele intervjuet med Ranveig Megård Aas og Gunnar Krogstad her: