Det var Aftenposten som først meldte om saken.
Det går mot et regjeringsskifte til høsten av, etter åtte år med borgerlig regjering med Høyre i spissen. På Kantars helt ferske måling for TV2, får Høyre, Frp, Venstre og KrF kun 55 mandater. Arbeiderpartiet er største parti på målingen, og får 23,5 prosent oppslutning. Gledelige nyheter er det også for Rødt, som med sine 7,5 prosent er kun 1,8 prosentpoeng bak landets fjerde største parti, Frp.
Flere mulige regjeringsalternativer
Det er fortsatt stor uklarhet i hvilke partier som eksakt ønsker å samarbeid, både på høyre- og venstresiden. Fremskrittspartiet gikk i 2013 inn i regjering med Høyre, som Venstre knyttet seg til i 2018, som senere også Kristelig Folkeparti knyttet seg til i 2019, og ble da en flertallsregjering. Fremskrittspartiet forlot derimot regjeringen 24. januar i fjor. Daværende partileder Siv Jensen sa dette var det eneste riktige å gjøre, da de ikke fikk gjennomført nok av sin politikk, og ikke ville bli påført flere tap.
Det er fremdeles usikkert hvorvidt disse fire partiene ønsker å danne regjering sammen igjen.
På venstresiden har flere regjeringsalternativer blitt fremlagt. Her har regjeringskoalisjoner bestående av Ap+Sp, Ap+Sp+SV og Ap alene blitt nevnt, men også alternativer med å få MDG og/eller Rødt inn i en regjering.
Disse mange usikre koalisjonene gjør det uvisst hvilke skatte- og avgiftsendringer man kan vente seg.
Formuesskatt En av de skatt- og avgiftsendringene det har blitt snakket mest om den siste tiden er formuesskatten. Nylig gikk Norges sjette rikeste, Gustav Witzøe, ut og advarte mot en rødgrønn økning av formuesskatten - og sa det kunne bli aktuelt en dag for familien å flytte til utlandet for å unngå skatten. Formuesskatten er i dag på 0,85 prosent med bunnfradrag på 1,5 millioner kroner.
Arbeiderpartiet ønsker å øke bunnfradraget til 1,7 millioner, samtidig øke satsen til 1,1 prosent. For formuer på over 20 millioner vil de øke satsen til 1,3 prosent. I Aps partiprogram skriver de at verdsettingsrabatt for aksjer, driftsmidler og næringseiendom skal senkes til 20 prosent. Det samlede skatte- og avgiftsnivået på folks inntekter går partiet til valg på skal være uendret.
Sosialistisk Venstreparti (SV) vil på sin side senke skatte på arbeid, og øke skatte på formue, arv og eiendom. De foreslår å legge om skattepolitikken for å sikre bedre fordeling og redusere klimagassutslippene.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) går til valg på å øke formuesskatten, samtidig som skattesatsen økes på større formuer. De har ikke varslet ytterligere hvor høye formuer det er snakk om, ei heller skattesatsen.
Senterpartiet (Sp) går til valg på å øke bunnfradraget, og samtidig redusere formuesgrunnlaget for driftsmidler.
Selskapsskatt Selskapsskatten var i mange år uendret i Norge, men har i løpet av de siste årene gått gradvis nedover. Ap går til valg på at selskapsskatten skal ligge i ro på dagens nivå, 22 prosent. Senterpartiet skriver i sitt prinsipp- og handlingsprogram for 2021-2025, at de vil differensiere selskapsskatten geografisk. Videre at de vil "differensiere selskapsskatten slik at bedrifter som ligger i arbeidsgiveravgiftsonene 3, 4 og 5 får en reduksjon i selskapsskatten på 1 prosentpoeng.".
Arveavgift I 2014 ble arveavgiften avskaffet. Hverken Ap eller Sp ønsker å gjeninnføre denne, og Ap skriver i sitt partiprogam at "arveavgiften traff i liten grad de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet.". SV ønsker derimot å gjeninnføre avgiften. De ønsker et bunnfradrag på 5 millioner kroner per arving, med laveste sats på 30 prosent. På arv over 100 millioner kroner ønsker de sats på 70 prosent. Rødt ønsker på sin side en sats på 10 prosent på arv på 5-10 mill, 15 prosent på arv på 10-100 mill, og på arv over 100 mill ønsker de 25 prosent som sats.
Bensin- og dieselavgift
MDG ville i alternativt statsbudsjett for 2021 øke prisen på bensin og diesel gjennom økt CO2-avift og veibruksavgift. Dette vil medføre en økning på 5 kroner for privatpersoner og 1,5 kroner dyrere diesel for næringstransport.
Inntektsskatt SV skriver i sitt arbeidsprogram inntektsskatten må gjøres mer progressiv med høyere skatt på høye inntekter, og lavere skatt på lave inntekter. Både Ap og Sp er mer klar på at de som tjener over 750 000 kroner skal betale mer i skatt, og de med lavere inntekt skal betale mindre. Ap skriver at dette samlet sitt vil gjøre at 8 av 10 skal betale mindre i skatt. Rødt skriver på sin side at "inntektsskatten ikke økes for det store flertallet, som har årsinntekt under 6 ganger folketrygdens grunnbeløp". 6 ganger grunnbeløpet tilsvarer i 2021 638 394 kroner.
Eiendomsskatt Verken Sp, Ap, MDG, Rødt og SV ønsker en nasjonal eiendomsskatt, men ønsker å gi kommunene mulighet til å bestemme. Det er i dag en maksimalsats på eiendomsskatt på 4 promille for bolig- og fritidseiendom, denne ønsker SV og MDG i sitt program å fjerne.
Flypassasjeravgift Den 1. juni 2016 innførte regjeringen flypassasjeravgift i Norge. Avgiften ilegges samtlige avganger fra Norge, og var i 2020 på 76,5 kroner pluss moms for reiser med sluttdestinasjon i Europa og 204 kroner pluss moms utenfor Europa. SV ønsker å øke avgiften til destinasjon i og utenfor Europa. De ønsker samtidig å teste ut handlingsrommet i EØS-avtalen for skjerming av avgiftsøkning på kortbanenettet. SV vil også utrede en progressiv flypassasjeravgift som øker i takt med antall flyvninger. Nødvendige flyvninger på kortbanenettet mellom Nord- og Sør-Norge skal skjermes.
Ap ønsker å erstatte avgiften med noe som har reel klimaeffekt. Dette for at "distriktsarbeidsplasser og rutetilbud ikke rammes urimelig slik som nå" står det på Aps nettsider. I sitt alternative statsbudsjett for 2021, ønsket MDG å ikke ilegge flyseteavgift på flyplasser i distriktene. MDG ønsket derimot å innføre flyseteavgift på 500 kroner mellom de store byene i Norge og til Europa, og 800 kroner på reiser utenfor Europa. Totalt 13,1 milliarder kroner i flyseteavgift.
Elbilavgift I sitt alternative budsjett for 2021, var en av MDGs hovedsatsninger å skjerme elbilfordelene, samt å rulle ut hurtigladestasjoner i hele landet. De ønsket samtidig å revesere regjeringens innføring av trafikkforsikringsavgift på elbil. Rødt ønsker på sin side å bygge ut hurtigladere i alle kommunesentre, og innføre et makstak for elbilsubsidier.
SV, Ap og Sp ønsker også å innføre merverdiavgift på elbiler, dette med et fradrag på 600 000 kroner. Dette vil i så fall bety at en elbil som i dag koster 700 000 kroner vil koste 725 000 kroner med deres forslag. Ap vil samtidig øke engangsavgiften på fossildrevne biler for å opprettholde konkurransefordelen til elbiler.
Elavgiften Elavgiften i Norge er i dag på 16,69 øre per kWh, mens enkelte næringer har en redusert sats på 0,546 øre per kWh. I sitt alternative budsjett for 2021, ønsket Sp å redusere elavgiften med 500 millioner kroner.
BSU-ordningen Årlig maksimalt sparebeløp i BSU ble i 2021 økt fra 25 000 til 27 500 kroner. Ordningen gir mulighet til et skattefradrag på maksimalt 5 500 kroner årlig.
SV går inn for å avvikle BSU-ordningen Ap ønsker å fryse BSU-ordningen på 25 000 kroner i året og 300 000 kroner totalt, samt begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp. Sp ønsker på sin side å "forbedre førstegangsetablereres situasjon på boligmarkedet gjennom styrking av BSU-ordningen. Ordningen skal være forbeholdt førstegangsetablerere.".
Individuell pensjonssparing Individuell pensjonssparing gjør det mulig å spare inntil 40 000 kroner årlig med en skattefordel på inntil 8 800 kroner året etter (22 prosent fra 2020). Det er ingen skatt på avkastning underveis, men når pengene tas ut av konto (låst til du er 62 år), beskattes de som alminnelig inntekt, 22 prosent i 2020. Ordningen ble lansert 1. november 2017.
I sitt alternative statsbudsjett for 2021, la MDG opp til å ikke videreføre skattefinansiert IPS, og med det spare 340 millioner kroner. Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett å halvere årlig sparebeløp (20 000 kroner), og med det spare 135 millioner kroner.
Bompenger MDG ønsker å vurdere innføring av dynamisk veiprising som et supplement til bompenger. Dette for å sikre nedgang i biltrafikken, samt finansiering av kollektivtrafikk, støyskjerming, sykkel og gange. Rødt varsler i sitt program at de vil "arbeide for å inkludere rabatter basert på inntekt og geografi samt verdi av last på større biler dersom ulike modeller for bompenger og veiprising tas i bruk.". De vil samtidig at fylkesveier, riksveier og stamveier ikke skal finansieres av bompenger.
SV ønsker at veiene ute i distriktet skal finansieres over skatteseddelen, og redusere bruken av bompenger. De vil derimot være positiv til bompenger som medvirker til reduksjon i biltrafikken og forurensingen i byer og tettsteder.
Moms på mat Senterpartiet ønsker å senke dagens matmoms på 15 prosent ned til 12 prosent. SV ønsker også å redusere momsen, men kun ned til 13 prosent. Får MDG det som de vil, ønsker de å fjerne momsen på frukt og grønt, vegetariske produkter, økologiske varer, reparasjoner og gjenbruk. Får Rødt det som de vil, ønsker de å fjerne moms på norskprodusert frukt, grønt og vegetarprodukter. MDG vil også fjerne moms på disse matvarene, men ikke markert at dette kun gjelder norskprodusert. MDG vil samtidig fjerne moms på økologiske varer.
Pendlerfradrag Rødt og Arbeiderpartiet går begge inn for å heve pendlerfradraget. Sistnevnte la i sitt alternative statsbudsjett for 2021 opp til å redusere egenandelen ned til 15 000 kroner, fra dagens nivå på 23 100 kroner. Dette vil bety at man kan reise 25 km lengre med fradrag.