Etter funn av Abbor i Stavsjøen i 2018, søker fylkesmannen i Malvik kommune om tillatelse til å benytte seg av rotenonbehandling. Årsaken til søknaden er for å forhindre at den sprer seg videre, men også fordi den kan være en mulig konkurrent til sjøens opprinnelige arter. På en annen side kan den miljømessige kostnaden bli stor, samtidig som det finnes lite dokumentasjon på at Abboren faktisk kan være et problem for de allerede etablerte artene. Dette gjør hele behandlingsprosjektet problematisk.

- Det første og største problemet er at vi bruker gift i naturen, uten å ha en oversikt over hva det vil bety for naturen. Det finnes andre måter å bli kvitt arter vi ikke vil ha mekanisk; vi kan fiske de opp eller bruke garn, forteller Heidi Brøseth.

- At de vil bruke rotenon i Stavsjøen er på grunn av Abbor, som blir klassifisert som en regional fremmed art. Det vil si at den ikke finnes så mange steder i Trøndelag, det nærmeste er vel Røros, legger hun til.

Saken fortsetter etter radiointervjuet

Overfladiske undersøkelser

Et av argumentene som blir brukt for bruken av rotenon, er at Stavsjøen kan bli et utgangspunkt for å spre fisken til andre vann i området. Et annet er at Abboren kan være skadelig for det biologiske mangfoldet.

- Abboren kan ikke spre seg selv fra Stavsjøen til andre vann i Midt-Norge, den er avhengige av at folk enten av uvitenhet, eller med vilje, tar den med seg til et annet vann. Når det kommer til trusselen mot det biologiske miljøet er det slik at det er artsdatabanken som risikovurderer arter i Norge, og de har ikke risikovurdert Abboren som en regional fremmed art enda. Dermed finnes det ikke noe grunnlag for å si at Abboren er en stor trussel for det biologiske mangfoldet i Stavsjøen, forklarer Børseth.

Det er ikke bare hvilke konsekvenser Abboren har for resten av Stavsjøens opprinnelige arter som ikke er tilstrekkelig. Informasjonen om hvilke virkninger rotenonen har på nettopp de samme opprinnelige artene og det biologiske mangfoldet er heller ikke adekvate, da undersøkelsene som blir gjort i forkant av behandlingen er relativt overfladiske.

-Hvilke konsekvenser rotenonbehandlingen vil ha for det biologiske mangfoldet er vanskelig å si. Kartleggingen av det biologiske mangfoldet som gjøres før rotenonbehandling er ofte veldig "gråmasket". Hvis man går inn på sakspapirene til denne saken og ser på kartleggingen som er gjort i forkant, så er det 6. og 7.november fisket med håv på tre forskjellige plasser for bunndyrene. Det er gjort det samme i juli, da er det fisket med håv for å sjekke krepsdyr på to steder, understreker Børseth.

- Så det er punktsjekket 5 steder i Stavsjøen for å kartlegge det biologiske mangfoldet, etter standarden er håvsjekken gjort på 10 minutter. Så det er grunnlaget for å si at man ikke har rødlistearter i Stavsjøen og det som i ettertid brukes som referanseverdi for å sjekke at det biologiske mangfoldet har blitt reetablert. Sjansen for at man går glipp av noen ting er ganske stor, spesielt når det bare er gjort på enkelte utvalgte datoer og ikke gjennomgående i løpet av året. Det er problematisk – for når vi da sjekker i etterkant kan vi ha mistet mye av det biologiske mangfoldet, fordi vi har ikke kartlagt de tusen andre punktene i Stavsjøen, legger hun til.

- Det er ingen undersøkelser som har gått inn å sett på giftstoffer i organismene, for vi vet jo at gift fungerer på organismenes innside. Vi kan ikke bare telle antall, fordi det kan ha skjedd noe på cellenivået som påvirker reproduksjon eller andre ting, fortsetter hun.

Straffer naturen for menneskets egne feil

Men selv om de skulle få bukt på Abboren ved bruk av rotenonbehandling i denne omgang, er det lite som forhindrer at noen setter ut fisken på ny.

- Det er et av poengene, det kan bli en evig runddans. Hver gang det kommer en art som er regional fremmed, så skal vi dra frem giftkannen. Det er ikke holdbart at det skal være løsningen vår. Vi straffer på en måte naturen for noe menneskearten gjør og det virker helt feil, avslutter hun.