Å samle inn ekskrementer, urin og hår for DNA-analyser har blitt viktig for overvåkingen av jerv i Skandinavia. I Norge har vi hatt en landsomfattende innsamling av biologiske prøver siden 2008, mens det i Sverige samles inn prøver fra stadig større deler av landet.
– Vi identifiserte 291 jerver på DNA i Norge vinteren 2017-2018, som er en nedgang på 22 individer fra vinteren før. I Sverige ble det registrert 439 jerver samme vinter, som er en oppgang på 57 individer fra fjoråret. 31 av dem ble registrert i både Norge og Sverige, med en eller flere prøver, og det forklarer hvorfor antall unike individer totalt er 699, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Omfattende innsamling
Ved telling av individene som registreres på DNA, får man et minimumstall for bestandsstørrelse. Det er antatt at en stadig større del av bestanden fanges opp på denne måten.
– I Norge vurderes andelen å være høy. Vi har god dekningsgrad i innsamlingen, et stort antall analyserte prøver, og en høy andel tidligere kjente individer blant døde voksne jerver, forklarer Flagstad.
57 kull
I tillegg til DNA-analysene, gjennomføres det hitellinger der ynglestatus på de ulike hilokalitetene dokumenteres. Ved hitelling ble det påvist 57 jervekull sist vinter og vår, som tilsvarer en bestand på 307 voksne individer.
Godt samarbeid med Sverige
Jerveovervåkingen i Norge og Sverige har felles metoder, og samarbeider godt over landegrensene. Hos våre svenske naboer er innsamlingen av bæsj-, hår- og urinprøver i ferd med å bli landsdekkende, og det samles inn stadig flere prøver for DNA-analyser. Forrige vinter ble hele 1905 prøver samlet inn, som gav 1443 fungerende prøver, og fra de ble det identifisert 439 jerver.
– I Sverige ser man også at antall fungerende prøver vokser langt mer enn antall registrerte individer. Dette tyder på at vi registrerer en stor andel av den voksne delen av bestanden også på svensk side av grensen, forklarer Flagstad.
Utvikler ny modell
Det analyserte DNA-materialet forteller ikke med sikkerhet hvor store bestandene er, og hvordan de utvikler seg over tid. Likevel, med drøyt 300 registrerte individer i Norge fire av de seks siste årene, kan det synes som om jervebestanden har holdt seg relativt stabil over tid her til lands.
Det jobbes nå med å utvikle nye modeller for å estimere bestanden fra DNA i prosjektet Rovquant.RovQuant forventes å levere kvalitetssikrede og godt uttestede modeller i løpet av 2019.
– Da vil vi ha tre år med heldekkende innsamling på jerv også i Sverige, som vil utgjøre et meget godt grunnlag for presise anslag på bestandsstørrelse i den skandinaviske jervebestanden, avslutter Flagstad.