- Jeg er enig i at fastlegeordningen holder på å rakne. Innerst inne tror jeg faktisk at den ikke kan reddes heller. Det har gått for langt, sier Gjelsvik til Nea Radio.
Gjelsvik gikk av med pensjon tidligere i sommer etter 33 år som lege. På sin pasientliste hadde han 1400 pasienter. I løpet av det siste året på jobb så han at situasjonen forverret seg og frustrasjonen over å ikke kunne møte pasientene når de trengte det, gjorde hverdagen vanskeligere.
-Pasientene som skulle hatt time i løpet av et par uker fikk ikke time før om et par måneder fordi det ikke er noe ledig før. Det gjør at du går i en kvalitetsfrustrasjon som er særdeles krevende. Det har nok akselerert fastlegekrisen det siste året, forteller Gjelsvik.
Gjelsvik mener at pandemien og koronasituasjonen som vi har hatt de siste 18 månedene har vært særdeles utarmende for norsk allmennmedisin og for fastlegeordningen.
Ikke bare et spørsmål om penger
Nå i valgkampen har flere politikere lovet bort store pengebeløp for å løse fastlegekrisen. Gjelsvik sier at det ikke er så enkelt.
- De fleste legene som er i fastlegeordningen jobber det de klarer. De jobber ikke noe mer om de får mer penger. Vi trenger flere hender og hoder. Slik som arbeidssituasjonen er som fastlege i dag så er ikke slike jobber vurdert som så veldig attraktiv av flertallet av de yngre legene, forteller han.
Byfaste partnere
Han sier også at det er flere kvinner enn menn som utdanner seg til leger og at det kan ha noe å si for redusert rekruttering til fastlegeordningen i distriktet.
- Kvinnene er flinke doktorer og har egenskaper som passer inn i yrket. Men det kan bety noe for redusert rekruttering til allmennpraksisen mener jeg, sier Gjelsvik.
Han sier at de fleste kvinnene som blir ferdigutdannet til lege er i slutten av 20-årene og at de har partnere som har høy utdannelse.
- Hvis de har partner så har denne i stor grad høyere utdanning og en jobb som gjør at de er byfast. Det tror jeg gjør at det er verre å få nyutdannede leger ut i distriktene, fortsetter Gjelsvik.