- Fjellregionen er sentral når vi snakker opplevelsesnæringer i Trøndelag, Røros og Bergstaden med sin unike status, kulturminner, kobberverket og verdensarven. Røros og den fantastiske rørosmaten og lokal drikke. Naturen er fantastisk og alene en opplevelse for tilreisende. Dessuten er Røros genial på arrangement som Vinterfestspill, Femundløpet, Rørosmartnan og Elden. Det er viktig at fylkeskommunen støtter opp om opplevelsesnæringene i fylket og bidrar til samarbeid for felles satsning i Trøndelag, sier fylkespolitiker og nestleder i hovedutvalg for kultur, Ingvill Dalseg (H).
Hun får støtte hos gruppeleder for Høyre, Pål Sæter Eiden: -Målet med støtten og prosjektet er å ta ut potensialet i opplevelsesnæringene i fylket. Det er gjennomført en bred prosess, det er utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag og man var i ferd med å samle trådene og sammenfatte scenarioet da corona-situasjonen inntraff. Opplevelsesnæringene er svært hardt rammet av krisen og konsekvensene kan bli store. Derfor er det viktig å gå inn å støtte opp om denne næringen nå, sier Eiden.
Scenarioprosjektet
Trøndelag fylkeskommune gjennomfører i samarbeid med en rekke aktører et scenarioprosjekt for opplevelsesnæringene i Trøndelag. I innstillinga skriver fylkesrådmannen at " i utgangspunktet skulle saken legges fram nå for å be om politisk tilslutning til arbeidet så langt. Omstendighetene har naturlig nok blitt endret, så saken legges fram både som en løypemelding, men også for å be om politisk tilslutning til utvidelse av prosjektet og en tilleggsbevilgning for å ivareta den endrede situasjonen".
Trøndelag fylkeskommune arbeider for å utnytte potensialet i opplevelsesnæringene. I november 2018 behandlet Hovedutvalg for næring, Hovedutvalg for kultur og Fylkesutvalget «Kunnskapsgrunnlag og scenarioprosjekt for Trøndelag som opplevelsesdestinasjon mot 2030».
Fylkeskommunen bevilget da 1 million kroner til prosjektet, som har forankring i Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping. Prosjektet skal levere et kunnskapsgrunnlag og velge scenario for utvikling av opplevelsesnæringene fram mot 2030. Opplevelsesnæring er definert som «reiseliv og opplevelser basert på natur, mat, kultur/kulturarv og større arrangement».
Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget om Trøndelag
• Trøndelag står for 7 prosent av turismen i Norge. • Den økonomiske verdiskapingen i trøndersk reiseliv (ekskl. transport) var i 2018 på kr 5,1 mrd. Verdiskapingen økte med 26 prosent fra 2016-2018. • Trøndelag har en stor andel gjestedøgn i hjemmemarkedene, 81 prosent av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag er norske gjester. • Trøndelag har ingen tydelig etablert posisjon internasjonalt. • Det internasjonale turistbesøket til Trøndelag er rundreisebasert, det er kun 5 prosent av utenlandske reisende som bare overnatter i Trøndelag. • Den norske turismen til Trøndelag er relasjonsbasert, mer enn 50 prosent av norske turister til Trøndelag overnatter ikke kommersielt.
Trondheim, Røros og Oppdal
• Trondheim med Nidarosdomen, Røros og Oppdal bærer det meste av posisjonen internasjonalt. Trøndelag har andre «reasons-to-go» som genererer trafikk,som havfiske på kysten, skiferie på Oppdal og laksefiske i elvene. • Trondheim har 43 prosent av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag. • Den kommersielle kraften er relativt sett sterkere for yrkestrafikk og kurs/konferanser og svakere for ferie/fritid. • Vekstpotensialet kan påvirkes i størst grad innen ferie/fritid, og i svært liten grad for yrkestrafikk. • Trøndelag har høy tilgjengelighet – andre reisemål er mer kompliserte å utvikle ift. infrastruktur. Grønn mobilitet er et fortrinn. • De internasjonale markedene oppgir så langt ikke mat som en grunn til å reise til Norge, og dermed heller ikke til Trøndelag. • Turister som besøker Trøndelag ønsker aller mest ønsker å oppleve lokalsamfunnet, lokal kultur og det lokale livet. • Det er potensial for videre vekst, og det er opp til Trøndelag å ta ut veksten.
Nye scenarier mot 2030
Scenariene for utvikling av opplevelsesnæringene i Trøndelag mot 2030 vil avhenge av:
Påvirkbare faktorer (virkemidler, ressurser, politisk prioritering) Aktørenes egen vilje, evne og suksesser Trender, drivere, overordnede premisser
I prosjektet er det trukket opp tre mulige scenarier:
A. «Status quo» er basert på tilbudsdrevet vekst og en uendret posisjon på nivå med dagens andel av samlet aktivitet. Prioritering, ressursbruk og organisering forblir på dagens nivå og andre næringer får større oppmerksomhet.
B. «Vekst der det satses» er basert på at næringen i stor grad bestemmer prioriteringer og innsatsområder og at dette legges til grunn for utviklingsinnsats og virkemiddelbruk. Scenarioet er aktør- og initiativorientert, har fokus på egne løsninger og det satses der ressursfortrinnene er størst, kraften og forutsetningene er best. Vekstmulighetene baseres på ledende aktører og lokale/egne merkevarer blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 77 prosent.
C. «Trønde-laget vinner sammen» er basert på en bred mobilisering/satsing kombinert med aktive strategiske satsinger fra regionale utviklingsaktører. Her blir det å bygge laget og rammeverket viktig. Hele Trøndelags ressursgrunnlag og samlede konkurransefortrinn legges til grunn for å skape vekst og felles løsninger har fokus. Ambisjonen er «Hele Trøndelag hele året» og felles posisjon og regional merkevare blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 96 prosent.